Hva skjer når voksne mennesker kutter mobilinternett i to uker? Resultatene fra studien er oppsiktsvekkende.

Vi kan ikke forvente at unge legger bort mobilen dersom den alltid ligger i hånden vår, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto:Mia Oshiro Junge, NTB

Skjermbruk er i ferd med å bli et folkehelseproblem.

Vi har i snitt rundt 4000 uker på denne planeten. Det er mindre tid enn de fleste liker å tenke på. Likevel bruker vi stadig mer av den foran en skjerm – ofte uten å ha tatt et bevisst valg.

Ferske tall fra Normo-studien (Nordic monitoring) viser at norske voksne i gjennomsnitt bruker 3,7 timer daglig foran skjerm på fritiden. Unge voksne mellom 18 og 24 år bruker hele 4,9 timer. Dette er altså i tillegg til skjermbruk på jobb.

Om man har en kontorjobb, er det derfor ikke utenkelig med 6–8 timer total skjermtid daglig. Gjennom et helt liv kan vi da regne med å bruke 15–20 år av livet vårt foran en skjerm.

Spørsmålet er ikke lenger om dette har konsekvenser, men hvilke.

Skjermbruk og folkehelse henger sammen

Samtidig som skjermbruken øker, blir vi mer stillesittende. Normo-studien viser at tre av ti voksne ikke når Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet. I snitt sitter vi over ni timer hver dag.

Parallelt ser vi en bekymringsfull utvikling i folkehelsen: Over halvparten av den voksne befolkningen i Norge har overvekt eller fedme. Blant barn gjelder dette 16 prosent. Kostholdet har også beveget seg i feil retning, med økt sukkerinntak og redusert inntak av frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter.

Dette er ikke tilfeldige utviklingstrekk. De må sees i sammenheng med livsstilen vi har bygget rundt skjerm og teknologi.

Et tydelig varselsignal

Skjermbruk handler ikke bare om fysisk inaktivitet. Tall fra Folkehelseinstituttet, Ungdata og StatusUng-undersøkelsen fra 2024 viser en tydelig forverring av den mentale helsen blant barn og unge.

• Tre av ti unge rapporterer at de har skadet seg selv uten selvmordsintensjon.
• Over fire av ti har hatt selvmordstanker.
• 6 prosent av disse har forsøkt å ta sitt eget liv.
• Halvparten av unge oppgir at de har følt seg ensomme det siste året.

Utviklingen er særlig tydelig blant jenter.

Det finnes selvsagt ikke én enkelt forklaring. Men det er bred enighet i fagmiljøene om at økt skjermbruk og spesielt sosiale medier er en betydelig risikofaktor for psykisk uhelse.

Et samfunnsansvar – ikke bare et individuelt valg

Teknologi er blitt en forutsetning for å fungere i samfunnet. Vi kan knapt betale regninger, kjøpe bussbilletter eller kommunisere med offentlige instanser uten smarttelefon.

Samtidig har de største teknologiselskapene utviklet stadig mer avanserte metoder for å fange og holde på oppmerksomheten vår. Resultatet er en uro mange knapt er klar over, før den setter seg som konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og følelsen av aldri helt å strekke til.

Dette gjør skjermbruken til mer enn et personlig anliggende. Det er et folkehelse- og samfunnsproblem.

Likevel kan vi ikke vente på at teknologien regulerer seg selv. Vi må begynne med oss selv.

Barn lærer ikke grensesetting hvis de aldri ser voksne gjøre det. Vi kan ikke forvente at unge legger bort mobilen dersom den alltid ligger i hånden vår. Sosial kompetanse, nære relasjoner og følelsesregulering utvikles ikke gjennom å se på en skjerm.

Hva kan vi gjøre?

Løsningen er ikke teknologifiendtlighet eller total avkobling. Den ligger i bevisst bruk og tydelige grenser.

En studie fra 2025 viste at det ikke nødvendigvis er tilgangen til internett som er problemet, det er den konstante tilgjengeligheten forårsaket av smarttelefoner.

Studien undersøkte hva som skjer når voksne mennesker kutter mobilinternett i to uker. 467 deltagere fikk installert en app som blokkerte all internettilgang på mobilen, inkludert sosiale medier, men de fikk ringe og sende SMS. De kunne fortsatt bruke internett på PC.

Resultatene var oppsiktsvekkende: Deltagerne rapporterte om bedre psykisk helse og velvære samt bedre konsentrasjon og oppmerksomhetsevne. 91 prosent fikk forbedring på minst ett område.

Reduksjonen i depressive symptomer var i snitt større enn det man ofte ser i studier på antidepressiver.

Oppmerksomhetsevnen økte tilsvarende «å skru klokken tilbake» ca. ti år med aldersrelatert kognitiv svekkelse.

Effektene økte gradvis dag for dag gjennom perioden, og forskerne så også at deltagerne brukte tiden sin annerledes: De hadde mer sosial kontakt, de var mer fysisk aktive, og de brukte mer tid ute i naturen.

Med andre ord: De potensielle helseeffektene av mindre skjermbruk er store, både for vår psykiske og fysiske helse.

Derfor må vi legge opp til skjermfrie soner og tider, særlig morgen og kveld.
Vi må ta ansvar for hva slags innhold vi eksponerer oss selv og barna våre for.
Vi må investere mer tid i fysisk aktivitet, fellesskap og relasjoner uten skjerm.

Om vi kun kutter skjermbruken vår med 1 time daglig, utgjør dette om lag 2,5 år av livet vårt.

Før smarttelefonen kjedet vi oss mer. Nettopp derfor ringte vi en venn, gikk en tur, leste en bok eller lot tankene vandre. Stillhet er en forutsetning for refleksjon, konsentrasjon og god psykisk helse.

Smarttelefonen er kommet for å bli. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke den, men hvordan.

Hvis oppmerksomhet er en av vår tids mest verdifulle ressurser, hvem er det egentlig som forvalter den i dag – vi eller teknologien?