Hvem har tjent mest på at USA bomber i Iran? Svaret er overraskende.

Krigen i Iran er en gavepakke til kinesiske batterifabrikker.

TegningMarvin Halleraker

Hvem har tjent mest på at USA og Israel bomber i Iran?

Man vil kanskje tenke at oljeselskaper er det innlysende svaret. Prisen på olje har jo skutt i været de siste ukene. Equinor-aksjen har på det meste vært opp 30 prosent siden de første bombene falt 28. februar.

Men en helt annen bransje har også sett en voldsom vekst.

Tre kinesiske batteriselskaper har hatt en verdiøkning på 700 milliarder kroner på børsen i løpet av denne knappe måneden med krig. Det tilsvarer rundt 20 prosent verdiøkning.

Ironien stirrer nå USAs president Donald Trump i hvitøyet.

Trump har gjort alt han kan for å stanse den grønne omstillingen både i USA og andre steder. Men med angrepet på Iran har han gitt fornybar energi en formidabel gavepakke.

Skjørt system

Krigen har vist hvor skjørt det globale olje- og gassmarkedet egentlig er. Iranerne har demonstrert for hele verden at de kan bruke Hormuzstredet som våpen.

USA og Israel har signalisert at landene har få hemninger med å bruke vold. De har truet med å angripe energianlegg og infrastruktur. Samtidig har de tilsynelatende hatt null planer for hvordan de skulle skjerme energianlegg, havner og skipsfart fra krigshandlinger.

Det er heller ikke første gang olje- og gassproduksjonen i Midtøsten blir rammet av regionens kriger. Det kommer til å være et stort risikomoment i overskuelig fremtid.

Grønn energi derimot, er lokal. Alle har solskinn og vind.

– Jeg tror at denne krisen vil føre til en akselerasjon av fornybar energi. Ikke bare fordi det hjelper å få ned utslipp, men fordi dette er energikilder på hjemmebane, sa direktøren i Det internasjonale energibyrået (IEA) Fatih Birol på mandag.

Lader på fem minutter

Batteriteknologien utvikler seg i rasende fart. Det kommer oppsiktsvekkende nyheter hver uke, som oftest fra Kina. Det kinesiske bilselskapet BYD har nå systemer som kan lade et batteri fra 10 til 70 prosent på fem minutter. Selskapet har utviklet en ladestasjon som gir 1500 kW hastighet. Foreløpig er det bare BYDs «Blade»-batteri som kan benytte seg av denne teknologien fullt ut.

Men elbilene begynner å nærme seg to viktige vippepunkt. For det første kan lading begynne å gå så hurtig at det ikke tar stort lengre tid enn å fylle bensin.

For det andre kan man snart kjøre lenger på et fulladet batteri enn på en tank med bensin eller diesel.

Flere land konkurrerer om å være først på markedet med et såkalt faststoff-batterifaststoff-batteriFaststoffbatterier («solid-state») bruker en fast elektrolytt i stedet for flytende. Batteriene lader raskere, tåler mer kulde, veier mindre og er mer stabile.. De er mer kompakte, tryggere, lader fortere og tåler mer kulde. Foreløpig er de dyre og vanskelig å masseprodusere.

Men utviklingen skjer fort. Mercedes kjørte en elbil med faststoff-batteri fra Stuttgart til Malmö i september i fjor. Det er over 1200 kilometer, og fortsatt hadde batteriet over 100 kilometer rekkevidde igjen.

Batterier fra sjøvann

En av de mest spennende nyhetene er at natrium-ion-batterier gjør store fremskritt. Her kan hovedingrediensen utvinnes fra sjøvann, en enkelt tilgjengelig kilde. De tåler også kulde langt bedre enn litium og kan derfor brukes i områder der temperaturen ofte faller under frysepunktet.

Kinesiske CATL, som er verdens største batteriprodusent, skal begynne å masseprodusere disse i år.

Mange håper at batterier fra natrium skal være en av løsningene på lagringsproblemet. Den største innvendingen mot sol- og vindkraft er at strømmen må brukes med én gang. Hva skal man gjøre når vinden stilner?

Her er det også mange nyvinninger på gang. Det innstalleres stadig flere batterisystemer som kan lagre energi sentralt eller lokalt hos den enkelte huseier. Tesla tilbyr for eksempel nå et system kalt Powerwall, som kan lagre energien man produserer med solceller på taket.

Solen kan ikke bombes

Det ville være feil å fremstille grønn energi som konfliktfri. Kina har brukt sin dominans over sjeldne mineraler til å utøve press på andre land. Prisene på litium, det vanligste materialet i moderne batterier, svinger mye. Gruvedriften som er nødvendig for å utvinne sjeldne jordarter, er ikke uten utfordringer.

Men selve energikilden i grønn energi – solen og vinden – er det ingen som kan kontrollere. Den kan ikke bombes eller brennes. Og den er helt gratis.

Kina har satset alt på å dominere fremtidens energi. USA har strittet imot. Nå kan Trump snuble seg til å bli en grønn president – mot sin vilje.

Krigen i Iran er et varsel om hva som står på spill. Og gir en pekepinn på hvordan land kan få bedre energisikkerhet.