Hvem kan avsette et medlem av Nobelkomiteen?

Thorbjørn Jagland, leder av Nobelkomiteen. Her avbildet i 2009. Foto: Heiko Junge / NTB

Etterforskningen av Thorbjørn Jagland reiser spørsmål om kontrollen med Nobelkomiteen.

Implikasjonene av Thorbjørn Jaglands omfattende kontakt med Jeffrey Epstein skal avklares av Økokrim. Det er bra. Samtidig må det understrekes at det foreløpig ikke er påvist at Jagland har gjort noe straffbart. Han må anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Moralsk sett er situasjonen en annen. Det er allerede klart at Jagland har ført Nobelkomiteen og dens sekretær bak lyset når det gjelder omfanget av sin kontakt med Epstein.

Blank løgn

Ved minst ett tilfelle forsikret Jagland tidligere komitéleder Berit Reiss-Andersen og undertegnede om at han ikke kjente Epstein og bare hadde truffet ham én gang. Det var da Bill Gates angivelig tok ham med som ubuden gjest til en middag med Jagland. Dette vet vi nå er blank løgn.

Hadde uærligheten blitt avslørt mens Jagland fortsatt satt i komiteen, måtte det ha fått konsekvenser. Det ville ha vært umulig for komiteens leder og sekretær – og jeg vil tro for resten av komiteen – å fortsette et tillitsbasert samarbeid med Jagland.

Dermed er vi fremme ved det spørsmålet jeg reiste innledningsvis: Hvem kan ekskludere et medlem av Nobelkomiteen som har begått et uakseptabelt brudd på komiteens etiske retningslinjer?

Stortingsvedtak

Mindre avvik i forhold til regelverket kan komiteen håndtere selv. Men hvis forseelsen fremstår som så alvorlig at medlemmet synes uskikket til vervet som medlem av Nobelkomiteen, oppstår et problem. Hvem kan utføre en autoritativ bedømmelse av regelbruddet og iverksette eventuelle sanksjoner?

Nobelinstituttet er underlagt komiteen og kan følgelig ikke inneha en slik kontrollfunksjon. Og komiteen selv kan vanskelig ekskludere et av sine medlemmer. Det ville innebære å sette til side det stortingsvedtaket som gjorde vedkommende til medlem. Komiteens vedtekter åpner heller ikke for en slik praksis.

I Sverige har Nobelstiftelsen kontroll- og sanksjonsmyndighet over nobelkomiteene i kjemi, fysikk, medisin og litteratur. Da det for noen år siden skulle utarbeides felles etiske retningslinjer for prisarbeidet i alle nobelkomiteene, ble det fra norsk side påpekt at en svensk stiftelse ikke kan ha kontroll- og sanksjonsmyndighet over en komité oppnevnt av Stortinget.

Vår konklusjon var at bare Stortinget kan ha slik myndighet over Den Norske Nobelkomité, og denne forståelsen er nedfelt i det gjeldende svensk-norske regelverket.

Hjelp fra Sverige

Problemet er bare at Stortinget ikke er gjort kjent med dette, og følgelig heller ikke har kunnet ta stilling til om det vil påta seg et slikt ansvar. I lys av alt som virvles opp i Epstein-sakens kjølvann, er dette en uholdbar situasjon.

I tillegg til den granskningsprosessen som nå iverksettes, bør Stortinget derfor bidra til å avklare sin rolle. Dette blir desto viktigere fordi Stortinget i andre sammenhenger har vært opptatt av å markere at dets eneste ansvar overfor Nobelkomiteen, er å velge dens medlemmer.

Hvis Stortinget fastholder dette, bør det sørge for at kontroll- og sanksjonsmyndigheten blir lagt til en annen offentlig instans som komiteen kan henvende seg til dersom det skulle oppstå en ny Jagland-lignende situasjon. Alternativt kan Stortinget svelge dypt og peke på Nobelstiftelsen i Stockholm som rette instans.

La meg til slutt understreke at den kontrollfunksjonen vi snakker om her, selvsagt ikke gjelder overfor Nobelkomiteens valg av fredsprisvinnere. På dette punkt må komiteens uavhengighet respekteres fullt ut, fremfor alt av Stortinget og andre norske myndigheter.