Hver eneste dag reflekterer jeg over hvor ydmyk jeg er over å ha denne jobben

Tidligere i høst handlet overskriftene om hvordan de nye fraværsreglene øker terskelen for at elever i videregående skole faktisk tør å oppsøke helsesykepleier. Nå er ukens nyhet at regjeringen vil fjerne øremerkede midler til skolehelsetjenesten.

Hver eneste dag reflekterer jeg over hvor ydmyk jeg er over å ha denne jobben – fordi jeg daglig får se effekten av hvordan elever, helt fra barnehagealder, har lært at helsesykepleier er en trygg voksen de kan gå til om noe er vanskelig.

Ukentlig får jeg elever bankende på døren som står i mye strev. Det kan være gutten i niende klasse som gruer seg for å gå hjem fordi pappa blir så sint at han kaster ting i veggen. Jenta i tiende som har havnet i et miljø preget av rusmidler. Jenta i åttende som har kjent på et press og stress over tid – men nå strever med å sove på kvelden når tankene tar overhånd. Den stille gutten som sitter keitete i sofaen og nesten ikke tør å si hva som er vanskelig, men som kom likevel.

De gråter, er redde og fortvilte. Kanskje usikre på hvordan foreldrene vil reagere. Felles for dem er at de vet at helsesykepleier er en trygg voksen de kan snakke med.

Jeg er heldig som jobber i en kommune i Agder med relativt god helsesykepleierdekning sammenlignet med mange andre. Til tross for dette er det overveldende mange som trenger meg de dagene jeg er tilgjengelig på skolen. Det føles tidvis umettelig.

Åpen

Så sitter jeg hjemme på kvelden, sliten, men fornøyd etter en travel dag – og leser at ulike politiske grep igjen svekker vår posisjon på skolene. Så sent som i vinter var overskriftene at «Kutt i helsesykepleierstillinger kan true ungdommenes helsetilbud» i en annen Agderkommune.

Presset fortsetter, og handler stort sett om økonomi. Helsepersonellkommisjonen viste i sin analyse av 50 intervensjoner at hver investert krone i forebyggende helsearbeid gir 14 kroner tilbake. «Det er sluttsummen på kassalappen som teller», hevder noen. Ja – og den sluttsummen viser at forebygging er en særdeles god investering.

Åpen

Hverdagen min handler ikke om kroner og øre, men om ungdom som trenger støtte når livet blir vanskelig. Vi bør spørre oss hva som skjer når de ikke lenger tør å komme – eller møter en lukket dør med en gul lapp som sier «borte i dag» (også).