Hvis krisen treffer Norge

Det er fullt på bussen hjem fra jobb denne tirsdagen.

Heidi (38) ser ned på skjermen på telefonen: 15:43. Hun rekker akkurat å hente i barnehagen før hun må i butikken. Forresten må hun jo også ringe moren på sykehjemmet, kommer hun på. Hun har skranta litt i det siste. Var det ikke noe med de nye medisinene?

Plutselig runger en dyp lyd gjennom bussen.

Flyalarmen.

Nesten synkront løfter alle passasjerene mobilen. Heidi også.

Heidi er ikke en ekte person. Men hun er et eksempel på en innbygger i dagens Norge.

Flyalarmen og nødvarselet viser alvor. Og hun er bekymret for ting som:

Får jeg tak i mat? Må jeg klare meg uten mobilen? Hvem tar seg av barnet mitt i barnehagen? Hva med mamma på sykehjem? Kan jeg bli kalt inn av militæret?

Disse spørsmålene håper vi å svare på i løpet av denne saken.

Den er delt opp i flere kapitler. Se oversikten under:

Den første timen

Heidi hører den intense lyden av flyalarmen enda en gang:

«Viktig melding, søk informasjon» betyr den.

Hun vet heldigvis forskjell på de ulike signalene, og nå kom det tre lange tut etter hverandre.

Panikken brer seg utover kroppen.

Burde hun gjemme seg, og finne nærmeste tilfluktsrom med en gang?

Nei. Ved akutt fare for et luftangrep, hadde alarmen heller hørtes slik ut:

Kan du forskjellen mellom de ulike signalene? Sjekk her:

Heidi har ikke fått beskjed om å søke tilflukt.

Men det er uansett ikke sikkert at det ville vært mulig her og nå:

Rommene skal først være klare på 72 timer, sier loven.

Og selv da, får hun kanskje ikke plass.

Ifølge Sivilforsvaret vil rundt 2,5 millioner mennesker få plass i de 19.000 tilfluktsrommene som finnes i landet.

• Det finnes ikke en oversikt over alle tilfluktsrom, men du kan se kart over offentlige tilfluktsrom her.

Heidi må først og fremst finne ut av hva som skjer.

Hun tar opp mobiltelefonen: Mobilnettet er nede, og batterikapasiteten synger på siste verset.

Hun føler seg litt svimmel, og har gått av bussen i kaos og forvirring.

Rundt henne løper folk i alle retninger, hun er langt hjemmefra.

Hva er det som har skjedd?

Telefonen er ikke til noe hjelp. Men hun kan fortsatt få kontakt med myndighetene:

I krisesituasjoner hvor verken internett eller telefon virker, skal den enkelte kommune sikre at befolkningen får nødvendig hjelp og informasjon.

For eksempel ved å sette opp møteplasser.

Men:

«Det er viktig at du kun møter opp på disse stedene dersom det er høyst nødvendig, og du har behov for hjelp», skriver eksempelvis Oslo kommune, som har lagt ut sine møteplasser her.

Krisekommunikasjon

Heidi hopper på en ny buss som kjører forbi.

Hun kommer på at naboen har en batteridrevet DAB-radio.

DAB-radio kan nemlig brukes uten både strøm og mobilnett, så lenge den går på batteri, sveiv eller solcelle.

Det økte fokuset på beredskap merkes hos elektronikk-kjedene:

Fra 2024 til 2025 hadde Elkjøp en økning av radiosalg på 41 prosent.

– Dette er mye på grunn av beredskapspanikken som kom, sier kommunikasjonsrådgiver Joachim Barth.

Hos Clas Ohlson har salget av nødradioer hatt en massiv økning:

– For hele 2025 hadde vi en salgsøkning på 227 prosent sammenliknet med 2024, sier pressekontakt Anders Wahl.

En annerledes radiosending

Heidi har kommet seg inn døra. Hun får ikke skrudd på lysene.

Da hun sjekker telefonen sin enda en gang, er skjermen helt svart.

Hun banker på døren til naboen.

Der står radioen på for fullt. Heidi legger merke til at det ikke høres ut som en vanlig sending: En myndighetsperson taler rett til befolkningen.

For første gang i vår levetid har nemlig en helt spesiell regel trådt i kraft.

Under beredskap og krig skal NRK sikre at informasjon fra regjeringen når ut til befolkningen.

Det er regjeringen som bestemmer når den skal gjelde, forklarer NRKs assisterende sikkerhetssjef, Rita Nottveit.

– Er krisen stor nok, vil Norge bruke «viktig melding, søk informasjon»-varselet, og da må vi som minimum være tilgjengelig på radio.

Rita Nottveit er assisterende sikkerhetssjef i NRK.

Foto: Ingrid Renate Cogorno / NRK

Rita Nottveit er assisterende sikkerhetssjef i NRK.

Foto: Ingrid Renate Cogorno / NRK

Det gjelder også i situasjoner hvor mobildekning og vanlig strømtilgang forsvinner.

– Vi har ulike typer reservekraft, og alternative steder å sende fra. Vi skal kunne sende radio lenge.

– Det er mye vi ikke kan si, som akkurat hvordan vi gjør ting.

Hva skjer med barnehagen?

Statsministerens stemme på radioen beskriver alvoret.

Heidis første tanke går til sønnen. Hvordan går det med smårollingene i barnehagen nå?

Sønnen til Heidi er liten. Hvordan skal han skjønne hva som skjer? Hva om han må evakueres?

Det er de som eier barnehagen som har ansvaret for beredskapen. Det finnes noen krav, og de er felles for både skoler og barnehager.

Selv om barnehagene ikke forbereder seg spesifikt på krig, så skal de likevel kunne håndtere krisesituasjoner.

Og tingene de øver på, kan de få bruk for også i krig.

Som å evakuere barna.

– Trener man, så er det utrolig hvor raskt du kan få ut barn. Vi bruker rundt to minutter på stort og smått, sier Anders Dishington.

Han er daglig leder for Prestelva barnehage på Sortland i Vesterålen.

– Vi forholder oss jo først og fremst til evakuering, uavhengig av scenario.

Barnehagen jobber mye med beredskap.

De ansatte har øvd på PLIVO – pågående livstruende vold. Og innenfor døra henger en gassmaske.

Barnehagen ligger i vakre omgivelser. Men vesterålskommunen er også vert for Kystvaktas hovedbase.

Foto: Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd

Så hva bør foreldre – som Heidi – gjøre i en krise?

– Jeg oppfordrer dem til å kanskje vente til de får en beskjed fra barnehagen, sier barnehageleder Dishington.

Ikke ringe selv. For barnehagen må prioritere å hjelpe barna, og kontakter foreldre så raskt som mulig med informasjon, sier han.

Mange barnehager kan klare seg en stund også uten strøm, vann eller varme. Varer det lenge, må de be foreldrene hente.

– Det som kan skape trøbbel, er hvis alle foreldre begynner å kjøre mot barnehagen, sier han.

Det kan blokkere for nødetatene. Skape uro. Og forstyrre for eksempel en evakuering som er i gang.

– Målet er at de skal ha såpass tillit til at vi har beredskapen i orden og gjør det vi skal gjøre i sånne situasjoner. Men det er jo et voldsomt ansvar. Det er det, sier han.

Hva med bestemor?

Heidi hører fremdeles på radioen, men hun følger ikke helt med.

Tankene kverner rundt moren på sykehjemmet. Strømmen er fortsatt ikke tilbake.

Hvordan skal de klare seg uten?

De fleste kommuner har nødaggregat som kan fraktes dit det trengs – som sykehjem. Flere sykehjem har også egne aggregat.

– Det sekundet strømmen går, så går aggregatet på. Og da har vi nødstrøm en uke.

Serviceleder Lena Adde viser fram aggregatet på Majorstuhjemmet i Oslo.

Sykehjemmet midt i Oslo har også lager for vann, medisiner og tørrvarer.

Pluss forbruksvarer som bleier, bind og tannbørster.

Hvis strømmen går, kan de klare seg.

I tillegg er det krav om at alle sykehjem må ha nødløsning for vann. Og siden det handler om liv og helse, vil de også prioriteres når for eksempel nødaggregater skal kjøres ut.

– Og vi vil fortsette å drifte. Uansett hvilken hendelse det er, så er dét ansvaret sykehjem har, sier beredskapsrådgiver Stian Pollen i Sykehjemsetaten i Oslo.

Det gjelder uavhengig av om sykehjemmet er eid av offentlige eller private.

Men hva hvis de må evakuere sykehjemmet? Hva gjør de da?

Langt fra alle sykehjem har tilfluktsrom. Nå vil politikerne gjenninføre krav om det.

Et krav offentlige bygg ikke har hatt siden 1998.

Derfor er også moderne sykehjem som Majorstuhjemmet uten.

I stedet må de da få beboerne innover og nedover i byggene. Eller flytte dem til andre sykehjem.

Vanntanker og evakueringssenger som kan brukes ved behov.

Foto: Nadir Alam / NRK

Så hva bør Heidi gjøre?

– Pårørende bør først fikse sin egen beredskap, og stole på at vi tar vare på de vi har på sykehjemmet her. Vi skal drifte uansett situasjon, sier Pollen.

Og det må de klare selv hvis ansatte blir kalt inn av Forsvaret i krig.

De fleste må bidra

I nasjonalsangen står det om landet vårt at «også vi / når det er krevet / for dets fred slår leir».

Blir det krig, må de fleste av oss forvente å bidra for Norge – noen som soldater.

Heidi er bekymret for broren sin. Han er nemlig i Heimevernet, og blir jevnlig kalt ut på øvelse.

Vil han bli kalt inn av Forsvaret? Ja, hvis det trengs.

Det vil derimot ikke Heidi bli.

Siden 2015 har verneplikten omfattet begge kjønn. Fra og med årskullet som da var klare for førstegangstjeneste.

Det betyr at den kun gjelder kvinner født etter 1997. Heidi er dermed for «gammel».

Verneplikten betyr at innbyggere kan bli kalt ut i krig – selv dem som ikke har tatt førstegangstjenesten.

Det skal mye til for at det skjer.

Hvis det gjør det, så kan man bli kalt inn til andre ting enn å være stridende soldat.

Sykepleiere og lastebilsjåfører er eksempler på folk Forsvaret kan trenge i en krig, men også utviklere og eksperter på digital sikkerhet.

Alle som blir kalt inn, vil uansett få trening av Forsvaret.

Lurer du fortsatt? Trine Sylju Arntsen fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter svarer på flere spørsmål om verneplikten:

Selv om Heidi ikke kan bli kalt inn av Forsvaret, kan hun likevel måtte bidra.

For Norge har også noe som heter Sivilforsvaret.

De driver tyfoner og tilfluktsrom. Deler ut klær og tepper. Og hjelper til med evakuering og redningsarbeid.

Og her kan du kalles inn helt til du er 55 år gammel.

Det har Maria Kamara blitt.

Når NRK møter henne, tester Sivilforsvaret en ny gassmaske.

Den skal etter endt øvelse pakkes ned i bagen Maria alltid har liggende på loftet.

Når som helst kan telefonen komme.

– Man må bare slippe alt man har i hendene der og da, sier Kamara.

Enten man er på jobb, trening, date eller hyttetur.

Maria har vært ute på alt fra skogbranner, leteaksjoner og flom til øvelse i tilfluktsrom.

– Det er jo litt mørkere skyer i horisonten nå. Man tenker at det kan bli mer alvor. Føler du deg klar for det? Eller forberedt?

– Ja og nei. Vi blir jo drilla en del i ulike ting på øvelser. Med vernemaske og gass. Men jeg tror jo om det skulle bli krig, så ville det oppleves som et sjokk uansett.

Plikt til å jobbe

Tjeneste i Forsvaret eller Sivilforsvaret er ikke de eneste pliktene innbyggerne har i en krig.

Vi er alle en del av det som kalles Totalforsvaret. Og hver og en av oss har et ansvar.

I en krise kan staten kommandere deg på jobb, eller kreve at du bytter jobb.

Hvis det trengs i en krise eller krig, kan Heidi derfor bli bedt om å jobbe i matbutikk, apotek eller som sjåfør.

Vil jeg få tak i mat?

Heidi har et lite beredskapslager i boden.

Men hva når det blir tomt? Får hun tak i mat?

Og får butikkene påfyll av varer hvis det blir krig?

Ja, ifølge en av Norges matvaretopper.

– Her inne har vi 50.000 paller.

Remas beredskapssjef Harald Kalvøy møter NRK på kjedens lager på Vinterbro utenfor Oslo.

Lageret er et av fem. Plassert fra Narvik i nord til Stavanger i sør.

Herfra styres utkjøringen av mat til butikker i hele landet.

Om ett lager «går ned» i en krise, kan hele logistikken flyttes til et annet.

– Og om en vei eller fjellovergang stenger, så har vi alltid et lager på andre siden.

De har tenkt på det meste. Blant annet får de strøm fra to sider. Kuttes strømmen nordfra i Oslo, får de også strøm fra Follo-siden.

Siden matforsyning er helt sentralt for samfunnet, er matlageret et av stedene som vil prioriteres for strøm.

I fjor ga nemlig Stortinget grønt lys til å la strømselskaper prioritere hvor det er viktigst å få strømmen tilbake om den forsvinner.

Roboten på Remas lager er i ferd med å hente ned en pall med varer. Distribusjonslageret inneholder titusenvis av paller med varer.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Roboten på Remas lager er i ferd med å hente ned en pall med varer. Distribusjonslageret inneholder titusenvis av paller med varer.

Foto: Bård Nafstad / NRK

På det de kaller «distribunalen» har de både tørrvarer, frysevarer og kjølevarer.

Klare til å sendes ut til butikker, men også for beredskapens skyld.

– På samme måte som vi gjør i fredstid, eller i normaltid, så skal vi sørge for at folk får det de trenger hver dag, også i en krise.

– Men du kan kanskje ikke forvente å få 40 smaksvarianter av taco på fredagskvelden.

Lageret har også fryse- og kjølelager. Kjølevarene har litt kortere holdbarhetstid enn resten, og er ikke så lenge på lageret.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Lageret har også fryse- og kjølelager. Kjølevarene har litt kortere holdbarhetstid enn resten, og er ikke så lenge på lageret.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Også andre kjeder har lagre.

De samarbeider med myndighetene i Rådet for matvareberedskap.

– I en krise vil rådet ta et ansvar for å koordinere forsyningssituasjonen. For eksempel ved å styrke forsyningen inn i et område som er rammet, forklarer Kalvøy.

Selv i en krig eller krise, får de fremdeles sendt ut mat. I hvert fall en stund.

For: Vi er uansett avhengig av import. Det må vi bare ta innover oss, mener Kalvøy.

Bondelaget gikk nylig ut og sa at dersom norske gårdsbruk opplever stans i tilgangen på strøm og vann, så vil det «ikke gå lenge før butikkene går tomme»:

Remas beredskapssjef mener likevel kjedene er godt forberedt. Erfaringen fra koronapandemien viser at kriser utvikler seg over tid. Det gjør at kjedene kan rekke å bygge opp et større lager før importen stopper opp, mener han.

Men det er flere ting som må være i orden for at Heidi fortsatt kan handle på butikken.

– Uten strøm vil vi ha problemer allerede i døra.

– Uten internett, slutter kassaapparatet å funke.

– Vi trenger også strøm for å ta betalt med kontanter.

Vi er på Kiwi Skøyen, sammen med konserndirektør i Norgesgruppen, Stein Rømmerud.

Strøm er det aller, aller viktigste for at en butikk som denne skal kunne være i drift, sier han.

– Et absolutt minimum strømbruk vil være til belysning, kassene og til døren. Men da vil varene som ligger i kjøl og fryser bli dårlige i løpet av ganske kort tid, og da kan vi ikke selge dem.

Det skal likevel mye til før butikkdørene stenger, påpeker han.

– I en krisesituasjon kommer vi til å gjøre det vi kan for å opprettholde så normal drift så lenge som mulig.

Men bortfall av strøm, nett eller nye varer hadde gjort det veldig vanskelig.

Som store deler av samfunnet, har også Norgesgruppen fått en slags «wake up call» den siste tiden.

– Vi ser jo at det hardner til rundt oss, verden har blitt annerledes. Ting som vi tok som en selvfølge for tre år siden, er ikke det lenger.

Rømmerud presiserer at det ikke bare handler om krig, men også klimaendringer og ekstremvær.

Derfor jobber de akkurat nå med å omgjøre over 100 butikker til beredskapsbutikker:

Og hva med medisiner?

Det er ikke bare mat og drikke Heidi trenger for å overleve:

Hun har diabetes, og er avhengig av daglige insulinsprøyter.

Men landet er i krise, og forsyningene har stoppet opp. Siden Norge produserer minimalt med legemidler selv, er vi helt avhengig av import.

Hva gjør hun nå?

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har det overordnede ansvaret for beredskapen til legemidler og medisinsk utstyr.

Overlege i DMP, Ingrid Aas, sier at det finnes rullerende beredskapslager for «ganske mange legemidler», som for eksempel insulin.

– Det er inntil seks måneders lagring av viktige legemidler.

– Hva skjer etter de seks månedene?

– Nasjonale beredskapslagre har ikke tatt høyde for situasjoner der forsyningen stopper helt opp i mer enn et halvt år, svarer Aas.

Noen legemidler finnes ikke på beredskapslageret overhodet, som prevensjonsmidler, medisiner for ADHD og vanlig allergimedisin.

Overlegen understreker at alle har et ansvar for å ha nok medisiner hjemme:

– Ikke vent til du er helt tom med å fylle opp medisinskapet, slik at du alltid har en ukes ekstra forbruk tilgjengelig.

Det er også anbefalt at folk har førstehjelpsutstyr, smertestillende, og jod-tabletter.

Nordmenn har generelt blitt flinkere på nettopp egenberedskap. En undersøkelse på vegne av DSB viser at 37 prosent av befolkningen har styrket egenberedskapen i fjor – mot 24 prosent i 2024.

Og det er lurt:

I en krise kan man ikke forvente at «noen» kommer deg til unnsetning. Hjelpen vil i første rekke gå til dem som trenger det aller mest.

«Alle krisers mor»

Heidi har fått hentet sønnen sin i barnehagen.

Bestemor blir ivaretatt på sykehjemmet, og broren venter på innkallelse.

Hun er blitt vant til den alvorstunge beskjeden fra myndighetene på radioen nå.

Strømmen har vært tilbake i noen dager, men plutselig blir det mørkt igjen.

Alt fra oljeplattformer til busser, biler og båter går på strøm.

Kortterminalene i butikken. T-baner, trikk og buss i de store byene. Legejournaler er digitale. Bensinpumper. Sykehusoperasjoner, flyplasser, trafikklys.

Og alt det du ikke ser: Pumpene som renser drikkevann. Varmeanlegg. Kloakksystemer.

Det er ikke rart at DSB-direktøren kaller strømbrudd for «alle krisers mor».

– Jeg kommer nesten ikke på én samfunnsfunksjon som ikke er styrt av strøm. Hvis strømmen går, så stenger samfunnet ned, sier Elisabeth Aarsæther.

Norske myndigheter sier at angrep mot kritisk infrastruktur er høyaktuelt:

Men det er en styrke at strømnettet består av mange leverandører og systemer, påpeker Aarsæther.

Det gjør det vanskeligere å angripe store områder på én gang.

Den siste vinteren har vært lang og kald, og mange er avhengig av strøm for å holde varmen.

Øyvind Stranna Larsen er ekstra opptatt av ved som en viktig del av varmeberedskapen.

Det er ikke overraskende, da han er fagansvarlig for Forum for vedprodusenter.

Larsen mener for eksempel at vedboder er viktig, og at det burde være krav om pipe i alle nybygg av småhus.

– Nå har heldigvis myndighetene og mange nordmenn blitt mye mer opptatt av beredskap enn vi var for bare noen år siden.

Øyvind Stranna Larsen er fagsjef i Norsk Ved.

Foto: Sigrid Sørumgård Botheim

Øyvind Stranna Larsen er fagsjef i Norsk Ved.

Foto: Sigrid Sørumgård Botheim

Han trekker linjer tilbake i tid, den gang krig og kriser var friskere i nordmenns minne.

– Vi hadde mye bedre varmeberedskap på 50- og 60-tallet, mener han, og trekker frem varmtvannsberedere som kunne varmes opp med både elektrisitet og vedfyring.

Lagring av ved hjelper uansett ikke alle. Som Heidi, som bor i leilighet uten peis.

«Heldigvis har jeg fjernvarme og ikke panelovner», tenker hun.

Men når hun kjenner på radiatoren, er den helt kald.

Fjernvarme er nemlig også avhengig av strøm: Pumper, ventiler og styringssystemer fungerer ikke uten, skriver Hafslund.

Vinduene blir isbelagt over natta. Minusgradene kryper nedover, og kulden brer seg som et teppe over alle rom.

Heidi skjelver av kulde.

Heldigvis har sønnen fått gode ullklær, og den varme soveposen hun hadde i boden.

De største truslene

I denne saken har du forhåpentligvis fått noen svar.

Men du har helt sikkert fått nye spørsmål, også.

Som:

Trenger man å være bekymret?

I 2025 var vi mindre redde for krig enn året før, viser en undersøkelse gjort på oppdrag fra DSB.

Den viser også at kvinner er mer bekymret enn menn:

Men ekspertene varsler alvor:

• PST beskriver at Norge «befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig»
• E-tjenesten skriver at «vi må innse at verdensordenen slik vi kjente den er i oppløsning»

EOS-tjenestene beskriver noen av de største truslene mot Norge slik:

Vi spør avtroppende direktør i Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Aarsæther.

– Har man grunn til å være bekymret?

– Man har jo det. Det ville vært veldig rart å si noe annet når vi ser på verdensbildet, og når vi har en nabo som har invadert en annen nabo.

For alt er ikke som det var før, påpeker hun.

Og vi har ikke erfart at «en fiende vil oss så vondt at vi mister det vi er aller mest glad i, familien, tryggheten, hjemmene våre».

– Det vonde er at nå må samfunnet tenke gjennom og forberede at også Norge kan komme i en situasjon hvor det kjæreste vi har blir truet.

Derfor er nettopp forberedelsene så viktige, forklarer hun.

– Vi trenger at næringslivet, myndighetene, frivilligheten og befolkningen jobber sammen, for å best stå imot.

Finnes ikke en plan for alt

Etter seks år som DSB-direktør, er Elisabeth Aarsæther en av de med best oversikt over hvilken risiko og sårbarhet som finnes rundt oss.

Men hun er åpen om at det alltid er mange spørsmål som vil forbli ubesvarte.

Hvordan hverdagen til Heidi blir videre er derfor umulig å svare på.

– I en krig vil veldig mange ting ikke gå som det pleier, sier Aarsæther.

Til syvende og sist vil enkeltmennesket måtte ta mange individuelle valg.

– Man vil ikke få en komplett guide til en krigsvirkelighet. Det går ikke. Vi må bare være så forberedt vi kan.