Hvis skolen forsvinner, hvorfor skal folk da bo på Fister?

KOMMENTAR: Hvis skolen forsvinner, hvorfor skal folk da bo på Fister?

Ongane på Fister skule har god boltreplass, masse friske loft og akkurat nå har de oppholdsvær. Men skyene har begynt å samle seg i horisonten. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

«Småbruk» har ligget på topplisten over mest populære søk på Finn.no i en årrekke. Drømmen om bygda lever, men da må det nesten finnes en bygd å drømme om. Fister i Ryfylke er et sånt sted. Der er det öppna landskap, eplehager, friske loft, fjell å gå i, fjord å bade i og – for å fullføre klisjeen – lavere puls å finne. På Fister bor det noen hundre mann, mange av dem kvinner. Cirka 45 er barn på Fister skule.

Fister skule og barnehage, strengt tatt.

Eller Fister skule, barnehage, idrettsplass, gapahuk, tarzanjungel, samlingsplass, storkjøkken, grendehus, dugnadshus, hjerte og nervesystem.

Fister skule kan snart være borte. Kan, for all del. Ingenting er bestemt. Men hvis skolen ryker, hvem med vettet i behold og unger på lasset skal da gidde å bo på Fister?

Forgubbing og bygdedød

Ville du tatt med deg småbruksdrømmen og ungene og flyttet til en bygd uten skole? Å dingle bort til nærskolen er en helt annen idrett enn å stålsette ungene for en lang busstur på tvilsomme riksveier med truende steiner i fjellsidene. Pulsen i familielogistikken stiger ganske markant hvis skoleveien plutselig blir en time lenger hver dag.

Og hvis skolen forsvinner, og dermed ungene i bygda, da forsvinner de voksne, altså arbeidskraften. En sosial møteplass forsvinner. Så forsvinner Jokeren. Hyttefolket uteblir hvis butikken er borte. Da forsvinner enda noen flere, og enda færre vurderer å flytte til Fister. Dette er oppskriften på fraflytting, forgubbing og bygdedød.

Argumentet for å legge ned skoler er ofte lave og synkende elevtall. Hvis folk heilt på ekta ville kjøpe det småbruket, flytte på bygdå og helligholde hvilepulsen nedi eplehagen, hvorfor stiger ikke elevtallene på bygdeskolene? Noe hønå og egget-problematikk er det definitivt her.

Realiteten er at norske bygder dør, noe de egentlig har gjort de siste 500 årene. Folk vil sitte i byene og drømme om småbruket mens de trekker svevestøvet ned i lungene. Vi går på museum og ser på bilder av den naturen vi kunne bodd midt oppi. Bygdedansen blir en teoretisk øvelse for de aller fleste.

Ordføreren i hutaheiti-kommunen Lebesby i Finnmark ville gi folk 100.000 kroner rett i neven hvis de bosatte seg der og fødte en unge. Mindre erotiske tiltak som gratis barnehager, gratis ferjer, gratis buss, sletting for studielån og ymse bygdevekstavtaler blir prøvd ut. Lite virker. Hjelmeland kommune, der Fister ligger, står midt i disse dilemmaene. Ifølge SSB vil folketallet i Hjelmeland gå fra dagens 2681 til ... 2680 i 2050.

Det er ikke spesifisert hvem han ene er som skal ut av Hjelmeland.

Selve Hjelmeland (Hjelmelandsvågen) er kanskje stort nok til å overleve sentraliseringen, men hva med Fister og Årdal, der de to andre skolene i kommunen ligger? De 25–30 ungene som vil bli født i kommunen hvert år skal fordeles på tre skoler og fire barnehager.

Her starter trøbbelet.

Små skoler dør

Bakgrunnen for murringen på Fister er at Hjelmeland kommune diskuterer skolestruktur. Sånne diskusjoner er helt nødvendige. En av hovedoppgavene for norske kommuner i årene som kommer er å vri penger og mannskap fra skoler og barnehager til eldreomsorg og sykehjem. Skoledød og sviskegrød er liksom fremtiden.

Kombinasjonen lave fødselstall, flere eldre, dårligere kommuneøkonomi og kamp om fagfolk er en perfekt storm for nærskolene, og det er de minste hutaheitiskolene som ligger dårligst an. De minste skolene ligger ... helt riktig, på bygdene. Hvis teorien om at skoledød betyr bygdedød har noe for seg, ligger bygdene dårlig an. Det kan bli veldig mye frisk luft per kapita ute i hutaheiti.

Halvparten av de nedlagte skolene ligger i perifere strøk. Fister er, på godt og vondt, noe perifert, men de har jaffal skole. Tre skoler i kommunen kan bli til to, eller én, eller en mellomløsning. Ingenting er bestemt, men på Fister oppleves nok selve diskusjonen som en eksistensiell trussel.

Dette er framtiden

De har grunn til å føle det sånn, og flere skal få kjenne på den følelsen.

• Det er 376 færre grunnskoler i dag, sammenlignet med for 15 år siden.
• Antall nedlagte og nye skoler var lavere sist år enn snittet de siste 15 årene.
• Det er særlig små skoler som legges ned.
• Små og usentrale kommuner berøres særlig av skolenedleggelser.

Rogaland har bare 2 prosent færre skolen nå enn i 2009, men det er ting på gang. 12. desember 2024 vedtok kommunestyret å legge ned Sola skole og Håland skole etter skoleåret 2024/2025. Hognestad skule i Time kommune (cirka 64 elever) har flere ganger vært truet av nedleggelse, men ble nylig reddet – igjen.

Ved neste korsvei ligger Hognestad tynt an – igjen.

Så hvorfor legger vi ned skoler? Noe handler om kvaliteten på små og store skoler (et omstridt tema), og selvfølgelig handler det om penger. Kommune-Norge går i minus (Hjelmeland kommune går forresten godt i pluss, mer om det snart).

Spredt bosetting gir høyere utgifter per elev. Det samme gjør lavt elevtall per trinn, og små skoler. Det koster mer å drifte offentlige tilbud og tjenester i områder hvor det snaut med folk. Selv med nok penger i kommunekassen er det vanskelig, for e det ikkje det eina, så kan du ta deg nokså sterke gift på at det e det andra.

Å skaffe rett kompetanse – lærere, for eksempel – uti hutiheita er ikke umulig, men vanskelig. I Hjelmeland, på Fister og i Årdal handler det mer om folk enn om penger. Nok kvalifiserte lærere, og kvalifiserte vikarer er enormt vanskelig å finne i dag, og det kommer ikke til å bli lettere. Søkingen til lærerskolene stuper.

Sååååå ... what to do?

Fister skule er ikke nedlagt. Den er ikke engang foreslått nedlagt. Ikke ennå.

Men hvis lyset slukkes på skolen, hvem skal da puste inn all den friska luftå på Fister?