Hvis vi skal få flere til å sykle, må infrastrukturen forbedres

4 days ago 19

Og veldig nyttig! Det gir frihet og fleksibilitet. En trenger å øve seg litt, og så fungerer det for barn, voksne og eldre – på hver sin måte.

En trenger ikke sertifikat. En vanlig sykkel er rimelig i innkjøp.

3. juni er verdens sykkel-dag. FN har markert dagen siden 2018 for å minne oss på sykkelens viktige rolle i utviklingen av mer bærekraftige byer. Sykkelens betydning som transportmiddel, særlig i fattige land, har enorm innvirkning på livskvalitet, økonomiske muligheter og helsetjenester. Den bidrar til likestilling ved å gi kvinner og jenter større frihet og tilgang til utdanning og arbeid. Sykkelen er et rimelig, miljøvennlig transportmiddel, som kan forandre liv.

De siste 2-3 tiår har det i Europa vært en forbløffende utvikling av sykkelen som transportmiddel, med et vesentlig bredere bruksområde. I tillegg til den klassiske brukssykkelen, har vi nå bysykler, racersykler, sparkesykler, laste-sykler, sykler med barnetilhenger, familiesykler, liggesykler, «fat-bikes», trialsykler, sammenleggbare sykler, triksesykler og mere til.

Utvikling av el-sykkelen er et paradigmeskifte. Den gir lengre rekkevidde og er fysisk lettere å bruke. Men er mere krevende å håndtere, blant annet for eldre. At den er dyr, er en økonomisk utfordring for mange. Det er å håpe at prisen på el-sykler etter hvert går ned.

Vi har en generell økt satsing på sykkelveier i Norge. Det inspirerer oss syklister å se at gang/sykkelveier av god kvalitet integreres ved utbygging av nye områder.

Men sammenlikner vi oss med land som Danmark, Holland og Tyskland, er vi klart på etterskudd. Landene har en sykkelkultur og infrastruktur som er vesentlig bedre integrert og mer konsekvent enn i Norge. Syklisten er en naturlig del av trafikkbildet. Sykkelveiene i urbane områder er godt skiltet fra både biltrafikk og gangfelt. Standarden er høy, med tydelig prioritering i lyskryss, egne signalanlegg, og såkalte "grønne bølger" som gir syklister grønt lys i flere kryss i rekkefølge. Bilister har ofte vikeplikt for syklister, og syklistene har ofte egne sykkelfelt og prioritet i kryss.

Her hjemme kan vi foreløpig bare drømme som en slik situasjon. Sykkelveiene er oftest dårlig adskilt fra biltrafikk. Mange steder stopper sykkelveier brått opp, noe som skaper usikkerhet. Eksempler fra Kristiansand kan nevnes: Tordenskjoldsgate har sykkelfelt med farget asfalt. Men markeringen stopper opp ved hvert gatekryss. I Danmark og Tyskland gjør en det motsatt, ved at en markerer sykkelfeltet med farget asfalt på tvers av kryssende gateløp. Sykkelekspressveien forbi Fiskåtangen i Vågsbygd blir avbrutt av kryssende bilvei inn til private hus, og den flott utformede gang- og sykkelvei langs Slettheiveien avbrytes av innkjøring til private garasjeanlegg!

Kantstein kan være vonde å passere, og manglende merking skaper uklarheter. Byen har mange tradisjonelle g/s-veier. Men mange av disse er mere tilrettelagt for gående enn de som sykler

Et fragmentert sykkelveinett er lite oppmuntrende for både «jobbsyklister» og for barn på vei til og fra skolen.

Hvis vi skal få flere til å sykle, må infrastrukturen forbedres. Det trenges et nasjonalt regelverk som gjør at en sikrer tydelig markering av sykkeltraseer når veinett utformes. Syklistene bør ha samme prioritet som bilister og gående når en utvikler veinettet.

Norge er i en overgangsfase. Men mye positivt er på gang. Den vedtatte samferdselspakken for Kristiansandsregionen inkluderer omfattende investeringer i sykkel infrastruktur, og i Kristiansand kommunes vedtatte økonomiplan for 2025–2028 er det tydelig at kommunen prioriterer investeringer som støtter opp under mål om redusert bilbruk og økt bruk av sykkel og gange. Det er bra!