6 hours ago
5
Den nye paven etterfølger pave Frans, som døde 2. påskedag, 21. april, 88 år gammel.
Det er foreløpig ikke kjent hvem den nye paven er.
Konklavet av kardinaler som har stemt fram den nye paven har vært samlet siden onsdag, og den katolske verden har siden den gang fulgt spent med på pipa på det Det sixtinske kapell i Vatikanet.
Torsdag ettermiddag kom hvit røyk opp, som altså betyr at en av katolsk mann har fått minst to tredjedeler av stemmene til de 133 kardinalene med stemmerett.
– Gått ufattelig fort
Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen, historiker og TV 2s kongehusekspert, er noe overrasket over at kardinalene har blitt enig på såpass kort tid.
– Dette har gått ufattelig fort. Dette er raskere enn både valget av pave Frans og pave Benedict XIV. Vi må nok tilbake til valget av pave Johannes Paul II i oktober 1978, sier han.
Nå venter han og mange millioner katolikker verden over spent på hvem som er valgt.
– Det blir veldig spennende å se hvem det blir. Det får vi trolig ikke vite før senere i kveld, da de skal holde denne seremonien der ordene habebus papam, som altså betyr «vi har en pave» blir uttalt.
– Hvordan tolker du at det har gått så fort?
– Det er hvert fall åpenbart at de har klart å samle seg fort rundt én kandidat og at de møtene de har hatt på forhånd har hatt ønsket effekt.
Hemmelig
Kardinalene har vært låst inne i kapellet for å avgi sine stemmer, skriftlig og anonymt. Kardinalene har i tillegg avgitt en ed om å holde all informasjon om konklavet hemmelig.
Dermed er det lite informasjon om diskusjonene og kandidatene det har stått mellom.
Så lenge mange nok kardinaler ikke har samlet seg bak en pave, har det kommet svart røyk fra pipa to ganger om dagen, etter den andre og fjerde daglige avstemningen.
Flere kandidater
I teorien kan enhver katolsk mann bli den neste paven, men helt siden 1300-tallet har det kun vært kardinalene som har vært reelle kandidater.
Italieneren Pietro Parolin (70) har pekt seg ut som en av favorittene til å overta embetet.
Han har blitt sett på som et kompromiss mellom de progressive og de konservative i den katolske kirke. Selv er han sønn av en jernvarebutikksjef og barneskolelærerinne.
Hakk i hæl har man funnet filippineren Luis Antonio Tagle (67), som flere har omtalt som «Asias Frans». Han har lenge vært en populær kandidat til å bli den nye paven.
Dersom han blir utnevnt, blir han den første Øst-asiatiske paven noensinne.
Bak Parolin og Tagle, har Peter Turkson (76) fra Ghana vært blant de heteste kandidatene. Han vil bli den første paven fra Afrika dersom han blir utnevnt.
76-åringen har en lang erfaring som prest og fra Vatikanet. og blir sett på som en progressiv kandidat som er god på kommunikasjon.
Jesu stedsfortreder
Den nye paven blir den 267. paven. I tillegg har det gjennom historien vært 40 motpaver, én «nesten–pave», én «fabelpave» og én «ikke-pave», ifølge Den katolske kirke.
Apostelen Peter, en av Jesu tolv disipler, regnes som den første paven. Peterskirken i Vatikanet, hovedkirken for den romersk-katolske trosretning, er pave Peters gravkirke.
Tittelen pave kommer av det latinske ordet papa som betyr far, ifølge Store norske leksikon.
Katolikker regner paven som Jesu stedfortreder. Etter tradisjonen ble Peter utpekt som kirkens leder av Jesus selv.
Pave Frans
Pave Frans var kjent som «slum-biskopen» i hjembyen sin i Buenos Aires. Hans hovedfokus var omsorg for de fattige, og var svært opptatt av at Den katolske kirke skulle bli mindre dømmende og mer inkluderende.
Den 13 mars i 2013 ble han utnevnt som pave, og satt til sin død i april i år.
Biskopen fra Buenos Aires ble den 266. paven i rekken, og den første fra Amerika.
Før hans liv i Vatikanstaten var han kjent under navnet José Mario Bergoglio. Han ble født 17. desember 1936 i Argentina og ble ordinert til prest i 1969 etter sin utdannelse i filosofi, psykologi og teologi.
Bergoglio var i sin karriere erkebiskop i Buenos Aires og prima for den katolske kirke i Argentina. Etter å ha blitt valgt som pave tok han navnet Frans, inspirert av helgenen Frans Assisi.
English (US)