Hvor ender krigen mellom Israel og Iran? Dette er seks scenarioer

Bare de døde har sett slutten på krigen, sa Platon.

Og der er notorisk vanskelig å spå hvordan en krig vil ende. Den utvikler seg i uante vendinger og har sin egen dynamikk.

Men idet krigen mellom Israel og Iran går inn i sin andre uke, har vi spurt tre eksperter om de ulike utfallene krigen kan få og hva som kan skje i Midtøsten, og i verden, de neste dagene, ukene og månedene.

De er alle enige om én ting: Dette er en svært farlig situasjon.

I denne saken kan du lese om hva som kan skje om:

1. USA går inn i krigen
2. De finner en diplomatisk løsning
3. Israel klarer ikke å få ødelagt atomprogrammet
4. Gulf-statene trekkes inn
5. Regimet endres
6. Det blir et internasjonalt økonomisk sjokk

USA går inn i krigen

Den aller største variabelen som avgjør hva som skjer videre i krigen, er hvorvidt USA blir en aktiv militær deltaker i den.

Det vil i stor grad påvirke krigens gang og hvorvidt krigen eskalerer til en regional storkrig.

De siste dagene har det lekket informasjon til amerikanske medier som tyder på at Donald Trump har godkjent en angrepsplan og er beredt til å gå inn i krigen. Det til tross for at han gikk til valg på «America First» (USA først) og lovet amerikanere å ikke bli dratt inn i «evighets­kriger» i Midtøsten.

– Det går mot en opptrapping av krigen og at USA trekkes med. Det er ekstremt oppsiktsvekkende og farlig, sier Midtøsten-forsker Hilde Henriksen Waage.

Torsdag kveld sa imidlertid Trump at han vil ta avgjørelsen om hvorvidt USA skal angripe Iran, i løpet av to uker.

Trump har vært uforutsigbar i sin retorikk om Iran den siste uken, men den siste uttalelsen kan tyde på at han inntil videre har trykket på pause-knappen på et eventuelt angrep.

Hvis USA deltar aktivt i krigen, vil faren for regional storkrig øke. Krigen vil også bli vanskeligere å begrense og avslutte.

– Gulf-statene og Irak, det er en hel rekke land som automatisk blir med på sjakkbrettet sammen med USA, sier Eirik Kvindesland til NRK.

Han er historiker og forfatter av boken «Iran og Israel: Gamle venner, nye fiender».

– Iran har eksplisitt sagt at alle land som fasiliterer USA, også er legitime mål, sier han.

Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei truer USA med uopprettelige konsekvenser dersom amerikanerne blander seg direkte inn i krigen.

Så langt har ikke Iran angrepet amerikanske mål i Midtøsten. Ei heller har de stengt Hormuzstredet, som skiller Den arabiske halvøya og Iran, som USA mener er svært viktig at holdes åpen.

Dette kan så langt tyde på en tilbake­holdenhet fra Iran og at de ikke ønsker å provosere USA. Alt dette kan endre seg hvis USA likevel går inn.

Hvordan USA eventuelt velger å gå inn, vil også spille en rolle:

• De kan velge å bare støtte Israel med luftangrep mot atomanlegget i Fordow. Det er bare USA som har våpnene som har en viss mulighet til å ødelegge anlegget som ligger dypt under fjellet.
• Eller de kan velge å gå bredere inn.

Diplomatisk løsning

Torsdag kveld sa Donald Trump at det var «vesentlig sannsynlighet for forhandlinger med Iran i nær framtid».

Amerikanske myndigheter bekreftet også at det har vært direkte kontakt mellom USA og Iran flere ganger siden krigen startet. Trumps spesialutsending Steve Witkoff har flere ganger snakket med Irans utenriksminister Abbas Araghchi.

Den britiske utenriksminister David Lammy har besøkt Washington DC og hatt møter med USAs utenriksminister Marco Rubio.

Lammy sier at det finnes et vindu for diplomati de neste to ukene. I dag drar han og kollegene hans fra Frankrike, Tyskland og EU til Genève for samtaler med den iranske utenriksministeren.

Hilde Henriksen Waage sier det fremste – og eneste – håpet i denne situasjonen er en forhandlet løsning på krigen.

– Regimet i Iran vil forstå at de er så svake at de må tilbake til et forhandlings­bord. Det mener jeg er det mest sannsynlige scenarioet, sier hun.

– Der vil de da være enda svakere enn før denne krigen begynte, slik at de vil bli tvunget til å godta veldig mange flere av de amerikanske kravene.

På sett og vis blir Iran bombet tilbake til forhandlings­bordet.

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole, tror USA ønsker å isolere krigen til et forhold mellom Iran og Israel og bruke tvangsdiplomati.

– Det jeg tror Trump tenker nå, er at angrepet fra Israel har åpnet et fantastisk mulighetsvindu, sier han.

– Det har gjort Iran mye svakere, og da er det lettere for USA å komme inn og bruke tvangsdiplomati for å presse frem en diplomatisk løsning.

Heier tror en avtale kan være mulig dersom den ikke oppleves ydmykende for Iran og hvis ayatolla Ali Khamenei ikke taper ansikt.

– Internasjonal krisehåndtering dreier seg mye om «face saving», sier Heier.

– Forhandlinger er da en diplomatisk kunst der begge parter må fremstå som seierherrer overfor egen befolkning. Da må prestestyret få en avtale som gjør at de kan si til egen befolkning at de vant denne krigen.

Historiker Eirik Kvindesland tror imidlertid at en diplomatisk løsning kan være utfordrende å få til, fordi den nødvendigvis vil dreie seg om atomprogrammet.

– Forslaget fra Trump som ligger på bordet, er full stopp på all anrikning av uran, som i praksis er full stopp i det sivile programmet. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se hvordan iranerne kan spinne dette som en seier, sier Kvindesland.

– En ting er at iranerne er stolte, men nå er de også i en eksistensiell kamp. Ved en slik avtale gir de fra seg veldig mye av de virkemidlene de har for å forsvare seg i nye konflikter med Israel.

Israel klarer ikke å ødelegge atomprogrammet

Israels uttalte mål med krigen er å ødelegge Irans atomprogram. Israel har lenge hevdet at Iran har intensjoner om å utvikle atomvåpen. Iran benekter dette. De insisterer på retten til å anrike uran for sivile mål.

I mars i år sa USAs etterretningssjef Tulsi Gabbard at de ikke trodde Iran utviklet atomvåpen.

Til tross for angrep på både atom­anlegg og atomforskere: Israel har ikke alene kapasitet til å ødelegge Irans atomprogram.

En del av aktiviteten foregår dypt under bakken i atomanlegget Fordow. Forsvars­eksperter mener at Israel ikke kan angripe anlegget uten spesifikke våpen. Bomber som bare USA har og som veier 13 tonn.

Selv da er det uvisst hvorvidt de kan ødelegge alle lagrene av anriket uran, fordi anlegget kan ligge dypere under fjellet enn selv bombene kan nå.

Et mulig resultat av krigen, når støvet først legger seg, er paradoksalt nok at det iranske regimet kan bli mer interessert i å lage atomvåpen. De fleste analytikere er nemlig enige om at det er politiske, ikke teknologiske, grunner til at Iran ennå ikke er en atommakt.

Men innad i regimet har haukene lenge argumentert for at landet skal bli nettopp det. Disse stemmene kan nå bli sterkere.

For Irans regime vet godt hva som skjedde med Libyas Muammar Gaddafi, som oppga sitt atomprogram. I 2011 ble han avsatt av et opprør støttet av utenlandske bombefly. Han ble senere drept.

Til sammenligning vet prestestyret også at ingen snakker høyt om regimeendring i atombevæpnede Nord-Korea.

– Jeg tror det mest sannsynlige er at Israel setter atomprogrammet tilbake noen måneder eller kanskje år. Og så vil den politiske viljen til å skaffe seg atomvåpen i Iran bare øke, sier Eirik Kvindesland.

Det frykter også Hilde Henriksen Waage:

– Det som gjør dette enda mer tragisk og bekymringsfullt, er at det som trolig oppnås, er at Iran trekker seg fra de internasjonale mekanismene de var villige til å underkaste seg, som ikkesprednings­avtalen og IAEA, og satser på å utvikle atomvåpen.

Gulf-statene kan trekkes inn

De arabiske landene rundt Iran er foreløpig ikke del av konflikten. De ønsker heller ikke å bli det. Men beslutningen ligger neppe i deres hender.

Det som vil avgjøre deres involvering, er hvorvidt USA deltar direkte i krigen, med utgangspunkt i amerikanske militære baser i regionen.

Da vil Iran kunne svare mot amerikanske mål i golfstater, de arabiske landene rundt Persiabukta, og i Irak.

Hilde Henriksen Waage tror golfstatene sitter helt stille i båten og håper at krigen isoleres mellom Iran og Israel.

Men den kan lett få konsekvenser for dem likevel.

– Problemet er egentlig et annet enn at de trekkes inn i krigshandlinger. Problemet er at dette kan føre i nedgangstider i hele regionen, sier Waage.

Hun trekker frem høyere pris på olje og mat og mer arbeidsledighet.

– Dermed vil du i neste omgang lett kunne få politisk uro i de andre landene. Midtøsten har ikke råd til å bli mer ustabil, sier hun.

Regimeendring

Israel begrunnet i utgangspunktet krigen med at de ville ødelegge Irans mulighet til å utvikle et atomvåpen, noe det iranske prestestyret benekter at de har intensjoner om.

Men i løpet av krigen har Israel også angrepet helt andre mål enn dem knyttet til landets atomprogram. For eksempel departementer, etater og statlig TV.

Det kan tyde på at regimeendring også muligens er et ønsket mål for Israel.

Israels forsvarsminister Israel Katz sier at Irans øverste leder ikke kan «få lov til å eksistere».

Netanyahu satser på at iranere ser på krigen som et angrep på det iranske regimet, ikke på landet eller folket. Han oppfordrer iranere til å stå opp mot regimet og kjempe for «frihet».

Men vil det skje? En krig er sjelden en god tid for et folkelig opprør. Folk har vanligvis mer enn nok med å holde seg og familien sin trygge for bomber.

Dessuten tyder mye på at iranerne, til forskjell fra Netanyahu, ser på det israelske angrepet som nettopp et angrep på landet, ikke bare regimet:

– Jeg tror iranere flest ser at dette ikke er noe Israel gjør for å frigjøre iranere, de gjør det for Israels egne interesser, sier Eirik Kvindesland.

Han forteller at på at befolkningen ofte samler seg når landet blir angrepet. Et fenomen som kalles «rally around the flag» (samle seg rundt flagget).

Tormod Heier peker på det samme:

– I krig slår man ring rundt flokklederen selv om man ikke liker prestestyret, for man har noe som stikker dypere, og det er nasjonal stolthet. Iran er en veldig stolt nasjon, sier han.

Hilde Henriksen Waage mener det er urealistisk å tro at det går an å «bombe Iran til regimeendring».

– Se på Afghanistan og Irak. Det går ikke an å bombe til regimeendring, historien viser at det ikke er mulig, sier hun.

– Det er ingen til å overta, det er ingen samlet opposisjon.

I Afghanistan og Irak førte regimeendring til langvarig krig, store tap, Talibans tilbakekomst og fremveksten av IS.

I Iran – et enormt land med 92 millioner innbyggere, store regionale og etniske forskjeller og ingen samlet opposisjon – risikerer utfallet å bli maktvakuum, borgerkrig og kaos.

Donald Trump sier han la ned veto mot Israels ønske om å drepe landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei.

– Når USA ikke tillot det, er det et tegn på at man ikke ønsker regimeskifte, men heller presse gjennom amerikanske interesser i et svekket Iran. De ønsker ikke et maktvakuum. Det har USA dårlige erfaring med, både fra Irak, Afghanistan og Libya, sier Heier.

Likevel kan mye skje, og Israel har i både Libanon og Gaza de siste 20 månedene vist at de har evne og vilje til å drepe toppledelsen hos sine motstandere.

Internasjonalt økonomisk sjokk

Oljeprisene har steget siden Israel startet angrepet mot Iran for en uke siden. Like før krigen var den på 69 dollar fatet. i dag ligger den på 77 dollar fatet.

Iran har ennå ikke stengt Hormuzstredet. Om lag 20 prosent av verdens daglige oljeforbruk passerer gjennom det trange farvannet mellom Oman og Iran. Men iranske medier melder at Iran vurderer å gjøre det.

– Erfaringer fra 1973 viser hvordan den enormt stigende oljeprisen førte til nedgangstider i hele verden, sier Hilde Henriksen Waage.

I 1973 stanset arabiske land salget av olje til land som støttet Israel i krigen med nabolandene.

– Prisfastsettelsen av olje finner sted i Midtøsten, og dette vil gjøre sitt til at oljeprisene vil stige. Det vil Norge og Russland tjene på, mens andre land vil tape veldig mye på det, sier Waage.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: