Hvor er de kritiske spørsmålene til den ukritiske satsingen på datasentre i Norge?

KOMMENTAR: Hvor er de kritiske spørsmålene til den ukritiske satsingen på datasentre i Norge?

Maren Hodne og Nour Alabbasi-Balcombe deltok i en demonstrasjon mot datasenter i Jørpeland sentrum i fjor. Foto: Tor Inge Jøssang

Ingen har visst hvor mange datasentre som finnes i Norge inntil nylig.

Da E24 fikk tilgang til den første registrerte listen hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i juli, var antallet 58. Antallet registrerte datasentre i Norge har nå økt med hele 25 prosent til 73 bare på en måned.

Det årlige strømforbruket fra datasentre har også økt, fra 822,14 GWh i 2022 til 1612,88 GWh i 2024, en vekst på 96,2 prosent, ifølge tall fra Elhub.

Mest vekst av alle

Datasentre er en av sektorene NVE i sin siste kraftmarkedsanalyse mener kommer til å bidra mest til veksten i kraftforbruk i årene framover.

«Selv om slike analyser er svært usikre, tyder de på at kraft til datasentre vil mangedoble seg i Norge fra dagens nivå mot 2050,» skriver NVE.

I Sør-Rogaland alene er det reservert 573 megawatt til datasentre, mens ytterligere 518 megawatt står i kapasitetskø, skrev Aftenbladet i mai.

Hvis disse blir realisert med kontinuerlig drift, vil det tilsvare cirka 10 milliarder kWh per år. Dette er mer enn strømforbruket til alle hjem i Rogaland, Agder og resten av prisområdet som kalles NO2. Tonstad datapark, der prosjektering pågår, er ikke med i Statnetts oversikt. Målt i kapasitet kan dette bli større enn Googles mye omtalte datasenter i Skien.

Støvsuge Nord-Norge?

Totalt er det mottatt forespørsler fra datasentre om 9829 MW på landsbasis, altså et årsforbruk på 86,1 TWh. Dette er over dobbelt så mye som strømforbruket til alle norske husholdninger (39 TWh i 2024).

I juli kom nyheten om enda et datasenter, i Narvik. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom blant andre Aker (som egentlig skulle bygge en hydrogenfabrikk, som viste seg å ikke være lønnsom) og det amerikanske KI-selskapet OpenAI.

Datasenteret vil på sikt bruke opptil 290 MW strøm, det samme som tre ganger forbruket til Nord-Norges tredje største by, Harstad.

Strømforbruket er så stort at det vil kunne påvirke strømprisen i hele Nord-Norge, sa administrerende direktør i Nordkraft, Eirik Frantzen til Harstad Tidende.

Hvor mye trenger vi?

Datasentre er viktige for samfunnskritiske funksjoner og tjenester, ja.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener, for eksempel, at de funksjonene samfunnet er mest avhengig av bør kunne leveres fra datasentre i Norge for å kunne gi tilstrekkelig ytelse i fred, krise eller krig.

Men hva er egentlig vårt nasjonale behov for datalagring målt i TWh? Kan det skilles mellom ulike kategorier av behov for datalagring?

Selv om det er satt begrensninger på kryptovalutautvinning i norske datasentre, viser et svar til Stortinget fra digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) at en tredjedel av all strøm til datasentre i 2023 ble brukt til produksjon av kryptovaluta. Er det dette vi skal bruke opp strømmen til?

Alt dette er ubesvarte politiske spørsmål.

Data som eksportindustri

De store datasenter-selskapene som etablerer seg i Norge nå er tydelige på at de ikke etablerer seg her for å lagre norske data. Det er fordi de kan bruke fornybar kraft fra Norge til å eksportere data til andre land.

Mange av disse selskapene har et krav til 100 prosents karbonfri dataprosessering. Derfor er fornybar energi et fortrinn som benyttes for å «selge» Norge overfor de store datasenteraktørene.

Dette er mulig fordi fra 2020 har flere milliarder kroner blitt investert i å bygge nye sjøfiberkabler til utlandet. Norge er digitalt koblet til resten av verden gjennom 12 undersjøiske fiberkabler. Halvparten av disse er i privat eierskap.

«Datasentre er den nye eksportindustrien Norge trenger,» ifølge Bjørn Rønning, daglig leder i Norsk Datasenterindustri. Blant argumentene for dette er at datasentre som planlegger eksport ikke trenger subsidier.

Nettleie

Men hvem skal betale?

Statnett har plikt til å knytte alle som ønsker å bruke eller å produsere strøm til nettet, men det må avklares om det er ledig kapasitet i nettet og om tilknytningen medfører nettinvesteringer.

Datasentre står for nesten halvparten av all reservert kraftkapasitet i regionen Rogaland og Agder.

Statnett må investere 17–23 milliarder kroner i nettforsterkninger for å håndtere veksten, ifølge Statnetts områdeplan for Rogaland og Agder.

Nettutbygginger finansieres av nettleien. Så selv om Norgespris kanskje gjør spotprisene forutsigbare, vil et frislipp av datasentre føre til at nettleiedelen av strømregningen kan øke betydelig i årene framover.

Fyre for kråkene

Spillvarme fra et slikt anlegg er betydelig. Mange av datasentrene har ikke hatt noen plan for å utnytte spillvarmen, altså fyrer de for kråkene samtidig som de bruker store mengder kraft.

Regjeringen har derfor innført krav til utredning av hvordan spillvarmen kan utnyttes.

Men i NVEs veileder om kost-nytteanalyse av overskuddsvarme heter det at «forskriften krever ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Tiltakshaver skal bare gi en enkel beskrivelse av fordeler og ulemper med å utnytte overskuddsvarmen i et samfunnsøkonomisk perspektiv».

Hvis ikke disse utredningene er basert på konkrete planer og baserer seg på luftige konsulentrapporter, er vi like langt.

Kritiske spørsmål?

Tor W. Andreassen, professor emeritus NHH og leder av faglig råd i Open Innovation lab of Norway, skrev i et innlegg i DN i mai i fjor at datasentre bidrar relativt lite til sysselsetting sammenlignet med andre industrier, spesielt etter byggefasen.

Og jeg har ikke engang nevnt påvirkningen dette kommer til å ha på naturen, dersom enorme mengder kraft, i stor grad vindkraft på land, skal bygges ut for å drive datasentre som skal eksportere datakraft til utlandet.

Og hvor går pengene? Noe tilfaller noen kommuner i form av eiendomsskatt. Og selskapene betaler selskapsskatt. Men er det noen som spør hvor de store inntektene ender opp? Ren eksport av kraft ender tross alt hos staten. Mange datasentre har utenlandske eiere.

Regjeringens politikk med at modne prosjekter skal prioriteres i nettkøen gjør ikke noe annet enn at datasentre kommer foran i køen. Det ligger ingen samfunnsøkonomisk- eller konsekvensanalyse bak.