Hvor er krisepakken til leieboerne?

Bare de siste 12 månedene har leieprisen i de store byene økt med 7,9 prosent. For en 2-roms i Oslo betyr det en økning på 1200 kroner i økt husleie hver måned, skriver innleggsforfatteren. Foto: Javad Parsa, NTB

Politikerne kommer oss til unnsetning når energiprisene skyter i været. Men når husleien gjør store byks, skjer det ingenting.

Et par måneder etter at strømprisene skjøt i været vinteren 2021, hadde regjeringen etablert en strømstøtteordning. Uten strømstøtte hadde mange husholdninger fått flere tusen kroner i økt strømregning hver måned i vinterhalvåret. Det var bred enighet på Stortinget om at befolkningen ikke skulle måtte bære den voldsomme prisøkningen på strøm alene.

Enda raskere i avtrekkeren var Stortinget da bensinprisene nylig beveget seg oppover 20-tallet. Hvis bensinprisen skulle bite seg fast på 25 kroner literen, hadde den gjennomsnittlige bilisten måttet betale rundt 220 kroner mer i måneden for bensin, sammenlignet med fjorårets bensinpris.

Det høres ikke så mye ut, men det var altså nok til at Senterpartiet forlot samarbeidspartiene på venstresiden og stemte for avgiftskuttene foreslått av høyresiden.

Nå er det kanskje ikke gjennomsnittsbilisten Senterpartiet er mest opptatt av, men bilister i distriktet som kjører mye. Men selv hvis man tar utgangspunkt i dem som kjører tre ganger så mye som den gjennomsnittlige bilisten, er det ikke snakk om mer enn 660 kroner i økte drivstoffutgifter i måneden. Likevel var det en høy nok økning til å utløse 6,7 milliarder kroner i økt pengebruk.

Økning i husleie

Er 660 kroner mye eller lite?

Det spørs hvem du spør.

De fleste leieboere har opplevd en langt høyere økning i husleie enn det selv de ivrigste bilister ville ha opplevd uten kutt i drivstoffavgifter. Likevel uteblir egne støtteordninger.

For den gjennomsnittlige leieboeren har husleien økt med flere tusen kroner de siste tre årene. Veksten i husleie har vært høyere enn den generelle lønns- og prisveksten. Bare de siste 12 månedene har leieprisen i de store byene økt med 7,9 prosent. For en 2-roms i Oslo betyr det en økning på 1200 kroner i økt husleie hver måned.

Gjør vondt verre

Men fremfor at stortingsflertallet tar grep som sikrer forutsigbarhet og mer stabile priser for landets leieboere, ligger det nå an til at Stortinget heller gjør vondt verre.

I forslag til ny husleielov foreslår regjeringen at utleier skal kunne justere leien i løpende leieforhold til markedsleie hvert tredje år, fremfor til dagens regel om justering til «gjengs leie». Det vil kunne innebære dramatisk leieprisøkning for mange leietagere.

En million nordmenn leier. Det er lett å tenke at det bare er de helt unge som leier. Men en halv million nordmenn er såkalte langtidsleietagere, det vil si personer over 30 år som har leid bolig sammenhengende de siste fem årene. Mange av disse er lavtlønte eller trygdemottagere. Det er altså en gruppe som er særlig dårlig rustet til å takle store utgiftsøkninger. Likevel uteblir hastetiltak og støtteordninger for denne gruppen. Regjeringen ser heller ut til å gjøre vondt verre.