Hvor galt kan det gå med Trumps USA?

De dype splittelsene som allerede finnes i USA, blir raskt enda dypere, skriver Iver Neumann. Bildet er fra en demonstrasjon utenfor Kongressen i begynnelsen av januar. Foto: Nora Savosnick, NTB

Unge menn uten sikkerhetsklarering tar over statsansattes arbeidsoppgaver. Folk oppfordres til å tyste på hverandre.

Staten er menneskehetens mest potente politiske oppfinnelse. En leder med mellomledere kan kommandere svært mange mennesker til å gjøre spesifikke ting der og da.

Har lederen imidlertid et apparat av mennesker som har oversikt over en rekke samfunnsfelter, arkiver som viser hva man har gjort før, og maktapparater (militære, politi, barnevern, skatteinnkrevere) som kan sette ordre ut i livet, kan man kontrollere mange flere hele tiden.

Staten har, som vi kan se blant annet fra forrige århundres sovjetiske, tyske og kinesiske erfaringer, et demonisk potensial.

Hvordan unngå en demonisk stat?

Vestlig tradisjon har svart på dette problemet ved å utvikle tanker om maktdeling og rettssikkerhet, først mellom aristokrati og konge, så mellom alle samfunnsklasser. Vil man unngå en demonisk stat, er løsningen en demokratisk stat som skifter vær og vind mellom klasser. Dette forutsetter at staten ikke blir tatt over av en eller flere spesifikke grupper.

Får man slike revolusjoner, blir staten et instrument for en spesifikk gruppe, for eksempel et presteskap, og dermed et såkalt teokrati, altså en angivelig gudestyrt stat, slik vi har sett det i Iran fra 1979.

I skrivende stund er vi vitne til at en koalisjon av de tre hovedgruppene som brakte president Donald Trump til makten – milliardærer, teokrater, populister – forsøker å ta over statsapparatet i USA. Navn fra disse gruppene som leder an i dette arbeidet, er slike som Elon Musk, J.D. Vance og Steve Bannon. Alle får sitt.

Milliardærene får avskaffet kontroll med korrupsjon og trustdannelsertrustdannelserTrust er en konkurranseinnskrenkende sammenslutning hvor de enkelte bedrifter blir samlet under en felles økonomisk ledelse. Kilde: Store norske leksikon. Teokratene får en rettsorden der kristne beholder sine rettigheter, mens andre religioner mister sine. I USA er det nå lov å brenne koraner, men ikke bibler og amerikanske flagg. Populistene får utilslørt rasisme og kvinnefiendtlighet.

Fritt frem for angiveri

Afroamerikanere og kvinner blir fjernet fra den militære ledelsen, ikke med den begrunnelsen at de har gjort en dårlig jobb, men fordi de angivelig representerer grupper som er blitt løftet frem på hvite menns bekostning. Skoletilbudet for dem under tolv år skal nå være det Trumps regime kaller patriotisk, hvilket betyr at Trumps politikk skal støttes.

For et par dager siden opprettet Trump-regimet et nettsted der enhver som mener lærere eller andre ikke følger dette påbud, kan anmeldes. Det er altså fritt frem for angiveri. Interessant nok opprettet Putin-regimet, som allerede har tatt over det russiske statsapparatet, en lignende nettside i Russland for et par uker siden.

Når spesifikke grupper forsøker å ta over statsapparatet, taper andre grupper. Statsansatte, deriblant soldater, har mistet jobben. Forskning på temaer Trump-regimet ikke liker, for eksempel klimaendringer, får inndratt midler. Er man kvinne eller tilhører en etnisk eller seksuell minoritet, forringes livsmulighetene.

Slike endringer fører historisk sett alltid til reaksjoner. De dype splittelsene som allerede finnes i USA, blir raskt enda dypere. Så langt har reaksjonene vært spake, men de vil komme. Hvor ille kan dette bli?

Mulig oppskrift på borgerkrig

Så langt har motstanden mot Trumps maktovertagelse først og fremst kommet innenfra staten selv, det vil si fra rettsapparatet. Rettsapparatets jobb er nettopp å balansere forskjellige gruppers rettigheter, så motstanden er helt logisk.

Dersom en rettsinstans ikke får iverksatt sin kjennelse, for eksempel om den pålegger noen av Musks folk i statsapparatet å trekke seg ut av regjeringskontorer og ikke blir tatt til følge, kan rettsapparatet vende seg til de føderale (altså statlige) marshallene for å få dem fjernet fysisk.

Om Trump vil, kan han svare med å aktivere et annet maktapparat, nemlig det militære. Et sammenstøt mellom forskjellige statlige maktapparater er en mulig oppskrift på borgerkrig.

En annen mulighet er at Trump-regimet aktiverer sjelden benyttede lover som gjør at han kan bruke det militære til å tvinge sin vilje gjennom, slik president Roosevelt gjorde i 1942, da 120.000 amerikanere med japansk bakgrunn, de fleste født og oppvokst i USA, ble satt i konsentrasjonsleirer.

Dersom Trump-regimet forsøker seg på noe slikt, for eksempel overfor ulovlige innvandrere eller spesifikke etniske grupper, er borgerkrig et mulig utfall.

En tredje mulighet er at Trump-regimet bruker voldelige sivile grupper, for eksempel Proud Boys eller Oath Keepers, til å holde kustus med borgere som yter motstand. En joker her er USAs mange væpnede militser, som gjerne har et antall godt våpentrente mennesker i sine rekker. Våpensalget i USA har økt siden Trump-regimets ensretting av statsapparatet begynte.

Det er rimelig å tro at en del av disse våpnene er kjøpt inn av grupper som føler seg truet. Her kan det ligge an til voldelige sammenstøt som kan eskalere og utløse borgerkrigslignende tilstander, i alle fall lokalt.

Det finnes en fjerde mulighet: militærkupp. Trump-regimet har lagt seg ut med veteraner, sparket minoriteter i et militærvesen der etniske minoriteter er overrepresentert og rakket ned på forsvarskultur. Slikt øker ikke akkurat styrkenes lojalitet.

Skal diktere, ikke samarbeide

Sett utenfra merker man seg parallellen mellom USAs innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. Også i utenrikspolitikken dreier det seg om at USA skal diktere, ikke samarbeide. Fjerningen av demokratiske spilleregler hjemme går sammen med fjerningen av den liberale verdensordenen internasjonalt.

For utsatte grupper i USA selv og for småstater som Norge har USA dermed gått fra å være en garantist for sikkerhet til å bli en trussel mot sikkerhet. Dette angår også oss, både som demokrater og som nordmenn.