Akkurat nå
Regjeringen satte av 300 millioner kroner for å hente stjerneforskere fra USA og andre land. Nå er de første overgangene klare.
Kortversjonen
- Regjeringen har satt av 300 millioner kroner for å tiltrekke stjerneforskere fra utlandet.
- De første signeringene er nå klare. 14 forskere fra prestisjefulle universiteter i USA kommer til Norge.
- Ordningen er delvis en reaksjon på Trump-administrasjonens politikk, som har påvirket amerikansk forskning negativt.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Denne helgen starter en ny sesong av Premier League, og det snakkes ustanselig om hvilke spillere som hentes hvor. Men engelske fotballklubber er ikke de eneste som bruker hundrevis av millioner på nye stjerner.
I juni ble det klart at Norge, delvis som følge av Trumps trusler mot amerikanske universiteter, skal bruke 300 millioner kroner på å friste talentfulle forskere fra utlandet til Norge.
– Vi er et lite land, og de oppgavene vi skal løse, løser vi ikke alene. Dette er et av mange grep vi tar for å bli bedre på internasjonalt samarbeid, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
Sigrun Aasland
Forsknings- og høyere utdanningsminister
Aftenposten har nå fått tilgang til navnene på de 14 første signeringene. 13 av disse jobber som forskere i USA, flere av dem ved prestisjetunge universiteter.
Men da vi tok kontakt, var det ikke alle som visste at de sto på listen.
– Jeg er overveldet
– Det var e-posten din som gjorde at jeg fant ut at jeg hadde fått midler, og jeg ble så overveldet at jeg trengte tid til å prosessere det.
Det svarer den ene forskeren da vi tar kontakt. Kvinnen som er i slutten av 20-årene og forsker på genetikk og stamceller i USA, ønsker å være anonym inntil hun har delt nyheten med kolleger og arbeidsplass. Hun er tildelt seks millioner kroner i støtte for å bytte beite til Universitetet i Bergen.
Forskeren forteller at hun først ble kjent med nordmenn via nettet, folk som delte samme hobbyer som henne.
– Snart begynte jeg å lære meg norsk, og jeg har fortsatt med det gjennom min akademiske karriere. Nå skriver jeg med en av mine venner nesten bare på norsk, og vi snakkes nesten daglig, skriver hun.
Under et besøk i Norge fikk hun møte en norsk professor som etter hvert oppfordret henne til å søke på de nye midlene.
– Jeg har sagt i årevis at jeg gjerne vil jobbe i Norge en dag. Denne tildelingen gir meg sjansen til å gjøre det, og jeg er overveldet over betydningen dette har for meg.
Delt ut 90 millioner
Av de 14 forskerne skal hele fem jobbe ved Universitetet i Oslo. Resten fordeler seg på steder som Oslo Met, NTNU i Trondheim, Sintef, Norsk Handelshøyskole. Totalt er det delt ut mer enn 90 millioner kroner til forskere som flytter til Norge i 2025 og 2026. Forskningsrådet som fordeler midlene og sjekker at søknadene tilfredsstiller kravene.
Forskeren Aftenposten får kontakt med, har fått seks millioner kroner i midler for å fortsette sitt arbeid ved UiB. Dette skal dekke lønn og sosiale kostnader, men også midler til forskningen: personale, utstyr, infrastruktur eller reiser.
Margareth Hagen
Rektor, Universitet i Bergen
Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, sier hun er «glad for å kunne ønske dyktige forskere velkommen gjennom denne ordningen».
– Jeg har med uro sett hvordan Trump-administrasjonen har rammet den frie forskningen i USA gjennom budsjettkutt, lister over fag og tematikk som skal unngås, og svekkelse av nasjonale forskningsorganer, sier Hagen.
– Dette er viktig
Også forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har pekt på forskningens kår i USA under Trump som en viktig årsak til at ordningen kom i stand.
– Det er en viktig motivasjon. Både det og en felles europeisk intensjon om å tiltrekke seg gode internasjonale forskere, sier hun.
– 300 millioner kroner er en del penger. Var det vanskelig å finne midler til dette?
– Det er jo en prioritering innenfor de midlene Forskningsrådet har. Men vi mener dette er viktig, både i lys av hvordan verden ser ut, og for å styrke våre forskningsmiljøer.
Og samtidig som den engelske fotballsesongen sparkes i gang, er det også høysesong for noe annet: politiske utspill. Aasland er ærlig på at Arbeiderpartiet gjerne skryter litt ekstra av denne ordningen nå før valget.
– Nå er vi midt i en valgkamp, sier hun.