Hvor my alkohol er det egentlig forsvarlig å drikke? Canadas retningslinjer gir en realistisk referense.

Canadiske retningslinjer angir at et ukentlig inntak på inntil to alkoholenheter innebærer en helserisiko mange vil anse som akseptabel. Det gir en mer realistisk referanse på hva et forsvarlig alkoholinntak kan være, skriver Maria Seferowicz.

Konklusjonen i Aftenpostens kommentar bør tas med en god klype salt – helst uten medfølgende tequila.

Lørdagens kommentar i Aftenposten om alkohol og helserisiko viser til oppdatert amerikansk forskning på området. Dessverre utelates den sentrale konklusjonen i artikkelen – rådet om å revidere de amerikanske retningslinjene om alkohol – hvor den nye anbefalingen bør være å begrense alkoholinntak til én enhet eller mindre pr. dag.

Mye eller lite?

Alkohol er et karsinogen – et kreftfremkallende stoff. Verdens helseorganisasjon klassifiserer alkohol i gruppe 1, det vil si blant stoffene som har sikker sammenheng med kreft, på lik linje med blant annet tobakk, asbest og radioaktiv stråling. Felles for disse er at kreftrisikoen øker i takt med både mengden man utsettes for og hvor ofte eksponeringen skjer.

Beregninger fra 2024 anslår at om lag 17 500 kreftdødsfall årlig kunne vært forebygget i USA dersom befolkningen begrenset alkoholinntak til én enhet eller mindre pr. dag. Overført til norske forhold tilsvarer det rundt 300 dødsfall i året.

Er det mye eller er det lite? For pårørende og den det gjelder, føles det nok som mye å bli del av en slik statistikk. Aftenpostens kommentator erkjenner at alkohol øker risikoen for kreft, men svekker samtidig alvoret ved å vise til at mange nå overlever sykdommen.

Krever mye selv om man overlever

Det er riktig og gledelig at mange nå overlever kreft, men både utredning og behandling ved de fleste kreftformer er krevende. Ikke minst fordrer det nesten alltid en mental og fysisk belastning for pasienten over lengre tid. Hvem ville ikke unngått dette dersom man fikk muligheten?

Risikoen for alkoholrelatert sykdom og død øker med forbruket. Likevel viser forskning at de fleste helseskadene og alkoholrelaterte dødsfall rammer dem som drikker små til moderate mengder alkohol. Rett og slett fordi de er langt flere enn dem som drikker mest.

Vi skal alle dø en dag – men først skal vi leve. Alkoholrelatert død stjeler mange leveår. Over 50 prosent av alkoholrelaterte dødsfall skjer før man har fylt 60 år. I forskningen som Aftenpostens kommentator baserer seg på, gjøres beregningene med et utgangspunkt på 15 tapte leveår. Analysen viser at selv et tilsynelatende moderat alkoholbruk vil ved et inntak over fem enheter pr. uke være forbundet med et målbart tap i levealder blant menn tilsvarende 15 leveår pr. 100 personer.

Det er forskjeller i risikoprofil i forhold til alkoholinntak som blant annet avhenger av alder og kjønn. I tillegg vil individuell sårbarhet variere betydelig mellom mennesker. Når kommentaren i Aftenposten konkluderer med at et daglig inntak på én alkoholenhet gjennom livet gir en risiko for alkoholrelatert død på én promille, er det en forenkling som – til tross for forbehold – i beste fall blir misvisende. Den bør derfor tas med en god klype salt – men gjerne uten medfølgende tequila.

Hvor farlig er egentlig ett glass? Et daglig inntak tilsvarende én alkoholenhet er forbundet med økt risiko for død av blant annet munn- og spiserørskreft, skrumplever og ulykker. Null risiko for alkoholrelatert død krever full avholdenhet. Canadiske retningslinjer angir at et ukentlig inntak på inntil to alkoholenheter innebærer en helserisiko mange vil anse som akseptabel. Det gir en mer realistisk referanse på hva et forsvarlig alkoholinntak kan være.