Hvor mye frihet skal vi ofre?

Hun ser dette som bevis på at vi må fortsette kampen for «likhet».

Men da må hun også svare: Hvor mye frihet er du villig til å ta fra folk for å utjevne disse forskjellene?

• Skal vi bestemme hvordan folk bruker tiden sin hjemme, slik at menn vasker like mye som kvinner?

• Skal vi styre hvem som får eie aksjer?

• Skal vi tvinge kvinner inn i lederstillinger selv om kandidatgrunnlaget er skjevt?

• Skal staten regulere hvem som velger omsorgsyrker og hvem som blir ingeniør?

Det er dette som er konsekvensen hvis målet ikke lenger er like muligheter, men like resultater. Da blir individets valg underordnet et politisk regnestykke – og de svakeste betaler prisen.

Den egentlige kvinnekampen bør handle om trygg lønn, pensjon og valgfrihet til å oppdra morgendagens generasjon. I dag presses familier inn i en tidsklemme som gjør at de får færre barn enn de ønsker, med mer uhelse, flere skilsmisser og barn som får for lite kvalitetstid med foreldrene.

Vi må derfor stille oss spørsmålet: Skal vi bruke kreftene på å tvinge frem likhet på papiret – eller på å skape et samfunn som gir reell frihet?

Jeg mener svaret er klart: Forskjeller mellom kjønnene finnes, og det er en styrke. Menn og kvinner tar ulike valg – og nettopp det gjør at vi utfyller hverandre. Målet bør være mer valgfrihet, ikke mindre. Vi bør omfavne forskjellene, ikke kneble dem. Fremtidens kamp bør handle om at familier får mer tid, bedre økonomi og tryggere pensjon – ikke om å ta frihet fra folk for en ideologisk drøm om likhet.