Hvor mye kan det kuttes i lærere og bøker?

Rektorene har allerede store utfordringer med å få budsjettene til å gå i balanse. Mange lykkes ikke, skriver en lektor. Foto: Tomm W. Christiansen

Igjen er det skolen som skal spare når kommunene sliter.

Kommuneøkonomien er strammere enn på mange år. Antall eldre øker, noe som blir en stor utfordring for kommunene i tiden fremover. Samtidig trenger stadig flere barn og unge ekstra oppfølging i skolen.

Løsningsforslagene fra Kommunekommisjonen kom nå, og igjen er det skolen som skal spare når kommunene sliter. Lærernorm og innkjøp av skolebøker er på huggestabben.

Dette skjer samtidig som debatter om manglende konsentrasjon, økt behov for spesialklasser, synkende leseferdigheter og utfordringen med KI hamrer på døren. Tåler skolen flere kutt nå?

Slutt for lærernormen?

Med jevne mellomrom er skolen tema i mediene, men det handler som regel om alt skolen skal gjøre. Nå foreslår derimot Kommunekommisjonen å kutte, i bøker og lærere.

Lærernormen fra 2018 skal sikre at det er et makstall for antall elever pr. lærer fra 1.–10. trinn, altså motsatt av i videregående: Der er det ingen maksgrense for hvor store klassene blir. Dette sammenfaller dårlig med de utfordringene vi ser i skolen, der stadig flere trenger tilrettelegging. Hvordan går det egentlig med disse elevene dersom antall lærere kuttes?

Leder for kommunekommisjonen Eivind Dale hevder i Aftenposten lørdag 10. januar at skroting av lærernormen vil bidra til å bevare velferden i Norge fremover. Igjen skal ressursene i barn og unges skolehverdag kuttes.

Siden målet helt utilsiktet er å spare kommunene for penger og personell: Uten et minimumstall på antall lærere pr. elevgruppe vil vel antallet lærere i skolen vil gå ned? Dermed vil hver enkelt lærer få ansvar for flere elever, i en tid der stadig flere unge trenger mer oppfølging.

Når antallet elever i grunnskolen vil synke fremover – ifølge Dale selv med om lag 50.000 de neste årene, vil vel behovet for antall lærere minke slik at det vil bli både billigere å drifte skolene samt frigjøre arbeidskraft?

Bare klasserommet setter grenser i videregående

I videregående har vi ingen lærernorm. Her setter kun klasseromsstørrelsen grenser for hvor mange elever som kan presses inn. Lektorlaget sier det tydelig: Antall elever i klassen betyr mye for elevenes trivsel og læring!

Det betyr noe både for læringen, for den sosiale trivselen og for hvordan du følges opp. En elev som «blir borte i haugen», vil ikke bli bedre til å lese, skrive, regne eller konsentrere seg.

Forslagene – som feires med kake av KS, er til å gråte av: skroting av både lærernorm og øremerkede tilskudd til innkjøp av fysiske lærebøker. Rektorene har allerede store utfordringer med å få budsjettene til å gå i balanse. Mange lykkes ikke. Nå skal de på toppen av det hele strekke lærerressursene til bristepunktet og pålegges å kjøpe inn læremidler uten bestemte tilskudd.

Jeg ønsker lykke til og minner om at statsminister Jonas Gahr Støre samme dag som dette ble lagt frem, lovte følgende fra Stortingets talerstol: «Et nasjonalt prosjekt for bedre lesing med daglig lesekvarter, intensivopplæring av elever som blir hengende etter og flere fysiske bøker i skolen.»

Så flott da, men hvem skal drive denne leseopplæringen, og hvem skal betale for bøkene dersom kommunene ikke vil finansiere noen av delene? Kanskje er det meningen at lærerne som blir til «overs», skal jobbe på sykehjem i stedet?