Hvor skal nordmenn bo i framtida?

Både Huntonit og eierkonsernet (Byggma) har levert positive resultater på bunnlinja, og det investeres fortsatt i produksjonsutstyr ved Huntonit. Derfor blir «nei» et feil svar på spørsmålet, men både salg, produksjon, og antall ansatte, er nå på et historisk lavt nivå. Derfor blir det også feil å svare et ubetinget ja på spørsmålet om det går bra.

Byggevaremarkedet er definitivt ikke bra, men det er det vanskelig å snakke om. For hvis folk nylig har sett «en snekker i arbeid», eller «en byggekran i virksomhet», så kan det oppleves som om det er «mye bygging». Sånne «folkelige opplevelser» er det vanskelig å argumentere mot, i korte samtaler. For å få fram «krisa i boligbyggingen», så må vi ofte ty til statistikker. Og statistikker gidder ikke alltid folk å høre om i en hektisk hverdag, så derfor skriver jeg heller litt her:

…………….

Norge har i tiden etter 2. verdenskrig ført en aktiv boligpolitikk, og ifølge SSB eide 81,9 prosent av husholdningene i Norge sin egen bolig i 2023. Men det er usikkert hvordan dette blir videre.

Historikk fra Husbanken viser at det i etterkrigstiden i årsgjennomsnitt har blitt bygget opp mot 30.000 nye boliger i Norge, og tidlig på 1970-tallet toppet boligbyggingen seg, med opp mot 45.000 nye boliger årlig i Norge. Dette var om lag tre ganger så mange nye boliger årlig som har vært i de siste 2-3 årene.

I 1970 var vi cirka 3,9 millioner innbyggere i Norge, og til sammenlikning er vi i dag cirka 5,6 millioner. Likevel har det i senere år bare blitt bygget cirka 14.000 nye boliger i Norge. Vi har altså blitt 44 prosent flere mennesker i Norge i løpet av 55 år, men likevel er boligbyggingen i dag bare en tredjedel av hva den var tidlig på 70-tallet!

Det store fallet i boligbyggingen kom etter at Norges Bank, i perioden fra september 2021 til desember 2023, økte styringsrenten hele 14 ganger. Samtidig økte både strømpris og deretter stort sett alle varer i pris, noe som gikk hardt ut over husholdningenes økonomi.

De fleste «lærde» enes om et årlig behov for 25-30.000 nye boliger i Norge i dag, altså om lag dobbelt så mange som nybyggingen som har vært i de 2-3 seneste årene. Regjeringen har også satt en målsetting om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030. Tallenes tale viser altså at det trengs kraftige tiltak for å få boligbyggingen opp igjen på et bærekraftig nivå. Likevel har det hittil kommet svært få konkrete tiltak for å øke boligbyggingen. Forhåpentligvis vil årets hittil to rentereduksjoner fra Norges Bank bidra til å øke boligbyggingen noe.

Styringsrenta i Norge er nå kommet ned i 4 prosent, men fortsatt er den dobbelt så høy som i våre naboland Sverige og Danmark. Rotårsaken til den lave boligbyggingen finner vi trolig i svak boligfinansiering og høy boligprisvekst. Bruktboligmarkedet påvirkes også nå av lav nybygging, fordi boligprisene i stor grad blir bestemt av tilbud og etterspørsel etter boliger. Boligprisene påvirkes av hvor mange som ønsker, eller rettere sagt har råd til, å kjøpe bolig, sammenlignet med hvor mange boliger som faktisk er for salg.

Fra 1946 til tusenårsskiftet var nær to tredeler av boligbyggingen i Norge lånefinansiert av Husbanken. Men i de siste 20 årene har Husbanken i snitt bare gitt lån eller tilskudd til mellom 10 og 20 prosent av alle nybygde boliger, og Husbanken er nå altså bare blitt et supplement til private banker.

Den norske stat har finansielle muskler til å kunne styrke Husbanken hvis politikerne vil, men hittil har vi ikke sett noen kraftfulle grep for å øke boligbyggingen, ut over det å sette måltall.

Prisen på byggevarer har også økt, blant annet som følge av at strømpriser og økte tømmerpriser også har økt, noe som i siste instans altså øker prisen på nye boliger.

Men prisen på nye boliger øker også som følge av «strengere» byggetekniske krav i byggeforskrifter, samt at det ofte blir mange kostbare krav i offentlige reguleringsplaner ol. Kravene rettes da i første instans mot utbygger, men i siste instans er det boligkjøperen som må betale for alle disse kostbare krav som rammer byggenæringen.

I de senere år har prisen på både nye og brukte boliger økt mye mer enn lønnsveksten.

Dermed «strupes» salget av både brukte og nye boliger, rett og slett fordi «vanlige folk» ikke har råd til å kjøpe boligene som er for salg. Videre legger dette også press på utleiemarkedet, hvor husleia nå drives oppover, spesielt i byer og i «pressområder».

For oss som allerede er inne på boligmarkedet, er ikke dette veldig problematisk, men for «de unge» som kanskje skal etablere en familie, så er underdekningen i boligbyggingen riktig ille, på to måter:

Usikkerhet på jobben for de som jobber innenfor byggenæringen, og generell økonomisk utrygghet, fordi det rett og slett blir for dyrt for mange av dem som ønsker å kjøpe sin første bolig!

Jeg stiller derfor følgende spørsmål til politikerne: Hvor skal nordmenn bo i framtida?