Edvart Høyåsen treffer spikeren på hodet i sitt innlegg om boligkrisa. Vi bygger for lite, prisene er for høye, og de unge stenges ute.
Men dette er ikke første gang Norge har stått i en boligkrise. Kanskje er løsningen å hente fram arven etter Olav Selvaag.
Hvor skal nordmenn bo i framtida?
Åpen
Edvart Høyåsen skriver godt og tydelig om hvordan boligbyggingen i Norge har falt til et historisk lavmål. Som han minner oss på, bygger vi i dag bare en tredjedel så mange boliger som på 1970-tallet – til tross for at vi har blitt nesten to millioner flere mennesker siden den gang. Han spør:Hvor skal nordmenn bo i framtida?
Det spørsmålet har jeg også stilt meg. Jeg har en tidligere leder, en mann jeg har stor respekt og sans for, som ofte trekker fram Olav Selvaag. «Selvaag klarte å bygge boliger til en tredjedel av prisen,» sa han gjerne. Han treffer godt min tidligere leder og Olav Selvaag traff godt i sin tid.
Rett etter krigen var Norge i en desperat boligkrise. Selvaag gikk da ut og sa: Jeg kan bygge billigere og raskere enn dere tror. Folk lo. Staten tvilte. Bransjen fnøs. Men han fikk rett. Han bygde funksjonelle, solide boliger – ikke luksus, men godt nok. Og tusenvis av familier fikk sitt første hjem.
Selvaags filosofi var enkel: Skrell bort unødvendig pynt, bygg med fornuft, og gi folk flest et hjem de har råd til.
I dag har vi bedre maskiner, rikere stat og smartere teknologi enn Selvaag kunne drømme om. Likevel koster en norsk bolig i snitt 52.000 kroner per kvadratmeter. I Sverige? 30.000 kroner.
Vi bygger færre og dyrere boliger – i en tid der behovet er større enn noensinne. Tallene Høyåsen viser til, forteller en dyster historie: Vi burde bygge minst 25-30.000 boliger årlig, men klarer knapt halvparten.
Hvorfor så dyrt?
Tomter: Koster mer enn en middelhavsøy.
Regelverk: Tekniske krav og reguleringer gjør hver bolig til et luksusprosjekt.
Marked: Boligen er blitt sparegrisen vår, ikke bare et sted å bo.
Proteksjonistisk kultur: Når byggebransjene selv bemanner de ulike utvalgene som skal utrede tekniske krav, så passer alle på at de har nok til å fore sin egen ordreportefølje. Her må vi lytte til eiendomsutvikler Christian Ringnes som setter fingeren på akkurat dette i nylig utgave av «Wolfgang Wee uncut»
Kulturjustering: Det er noe med å få unge mennesker til å justere forventningene også, alle skal ha alt og det beste med en gang. Hvem vinner og taper på det?
Resultatet er skyhøye priser og en generasjon unge som risikerer å bli stående utenfor.
Hva ville Selvaag sagt?
Han ville nok stilt det samme spørsmålet som Høyåsen: Hvor skal folk bo? Og lagt til: Må virkelig alle bo i svanemerkede leiligheter med garasje og spa-bad? Han ville minnet oss om startboligen – en enkel, rimelig og funksjonell bolig som gjør at folk kan komme seg inn på boligstigen. Ikke alt på én gang, men et godt sted å starte.
Jeg deler Høyåsens bekymring. Vi kan ikke fortsette som nå. Vi trenger kraftfulle grep:
En sterkere Husbank.
Enklere byggeregler for rimelige boliger.
Aktiv frigivelse av tomter.
En politikk som setter hjem foran spekulasjon.
For svaret på Høyåsens spørsmål kan ikke være: «Hos foreldrene sine til de er 35.» Norge trenger en ny boligdugnad. Norge trenger en ny Selvaag.
Agderbenken!! Do you hear me?