– Hvordan ble husene bygget i den tiden da det pene Stavanger tok form?

KRONIKK: Hvordan ble husene bygget i den tiden da det pene Stavanger tok form?

Modell av huset til Bærheim. Foto: Michael Heng/Must

Mandag 16. mars inviterte arkitekturopprøret til paneldebatt med dette tema. De fleste var tilsynelatende enige i premisset for debatten; at det bygges mye ræl i byen vår for tiden. 

Underliggende er det et annet premiss som det ser ut til at alle er enige om; vi har ikke alltid bygget stygt i Stavanger. Hva har endret seg? Hvorfor bygger vi styggere nå, enn det vi gjorde før? Et ensidig søkelys på profitt med stadig større andel industrielt tilvirkede og standardiserte byggevarer var et av svarene.

Politikere som godkjenner hva som helst, var et annet forslag. Problemet er sammensatt og ikke helt enkelt å få grep på. Et aspekt som jeg savnet, og som jeg mener hører til i debatten er hvordan håndverkernes rolle har endret seg, fra da man bygget pent, til nå.

Hvis du vil ha en pen bryllupskake kontakter du en flink konditor. Ønsker du deg et pent keramikkfat snakker du med en erfaren keramiker. Er det et unikt møbel som står øverst på ønskelisten, må du få tak en møbelsnekker. En gang var det også slik med husene vi bor i, det var håndverksprodukter. Tømrere, murere og snekkere spilte en vesentlig større rolle i formgivingen da det pene gamle Stavanger ble bygget.  

Nær håndverket 

Da byens rikeste kjøpmann Gabriel Schanche Kielland ville bygge sin lystgård Ledaal på slutten av 1700-tallet, ga han oppdraget til en ung murersvenn, Hans Detlef Gimmerdal. Gimmerdal tegnet huset og fikk deretter med seg tre kolleger fra København for å bygge det vakre huset, som i dag er eid av Museum Stavanger.

Snekkeren Niels Juel, også han fra København, fikk i oppdrag å ta seg av husets innredning. Dette var før det var noen arkitekter i Stavanger. Den første arkitekten her i byen het Conrad Fredrick von der Lippe (1833-1901). Han var utdannet i Tyskland og kom til Stavanger høsten 1857 hvor han fikk jobb som lærer ved Stavanger offentlige tegneskole.

Petrikirken og Kongsgaten 49 er to av de mange vakre bygninger som han var ansvarlig for. I flere år var von der Lippe formann i Bergens håndverks og industriforening.

Petrikirken er en av de mange vakre bygninger som arkitekt Conrad Fredrick von der Lippe var ansvarlig for. Foto: Carina Johansen

Kongsgaten 47 og 49. Foto: Ukjent

Da familien Berentsen skulle bygge sitt Breidablikk (1882) gikk oppdraget til arkitekt Henrik Nissen (1848–1915) i Christiania. Som en del av sin utdannelse gikk Nissen i murerlære.

Breidablikk ble bygget vis-à-vis Ledaal på Eiganesveien, og eies også av Museum Stavanger. Arkitekt Knut Øgreid (1875–1967) som tegnet Betel på Løkkeveien, det fredede huset i Jelsagaten 49 og flere andre svært vakre jugendhus i denne byen, var møbelsnekker.

Ledaal på Eiganesveien. Foto: Jon Ingemundsen

Jelsagaten 49, bygget i 1910, i jugendstil. Foto: Anders Minge

Dette er noen få av mange eksempler som viser at flere av de tidlige arkitektene enten var håndverkere selv, eller hadde et veldig nært forhold til håndverk. 

Samtidig som Henrik Nissen og Knut Øgreid tegnet sine hus, tegnet tømmermannen Anders Bertinius Bærheim (1852- 1939) bortimot 500 hus i Stavanger. Etter endt arbeidsdag på trelastlageret hvor han jobbet, gikk han hjem til sitt hus i Normanns gate på Storhaug, og satte seg ved tegnebordet. En vesentlig del av trehusbyen Stavanger, med sine karakteristiske horisontaldelte tomannsboliger er tegnet av Bærheim. Nylig fikk Museum Stavanger en modell av huset i Normanns gate 34 som Bærheim lagde da han bodde der.

Godt håndverk står seg

I mitt arbeid på Stavanger museum har jeg gjennom flere år hatt et samarbeid med Byggmesternes opplæringskontor. Tømrerlærlinger blir tatt med på byvandring med estetikk og tradisjon i fokus. I den forbindelse spør jeg gruppen med lærlinger: Hvor ofte lager du noe der du selv bestemmer hvordan det skal se ut? Det gjør de dessverre ikke lenger.

Formgivingen er tatt bort fra tømrerfaget og gitt over til arkitekter som ofte mangler førstehåndskunnskap om materialer, for eksempel hvilke muligheter og begrensninger som finnes i en furuplanke. Det samme har skjedd i andre fag. Har denne utviklingen noe å si for hvordan bygninger ser ut? 

Da Anders Bertinius Bærheim tegnet våre hus var kunst, håndverk og estetikk uløselig knyttet sammen. En keramiker som dreier den ene skålen etter den andre blir stadig flinkere til å lage fine skåler. Bærheim både tegnet og bygde hus. Han erfarte på samme måte hva som fungerte, og hvilke proporsjoner og former som passet sammen. Han visste at det han tegnet kunne bli bygget, for han kunne selv bygge det. Nå godt over hundre år senere står husene håndverkerne bygde til berikelse for oss, som vitnesbyrd om at godt håndverk står seg.