Hvordan har egentlig dyrene vi spiser det før de slaktes?

KRONIKK: Vet vi egentlig hva mat er? I en tid hvor både klima, folkehelse og bærekraft står høyt på agendaen, er det påfallende hvor lite vi snakker om hvordan mat faktisk produseres – og hva det innebærer for dyrene.

Melkekua står inne store deler av året, ofte hele livet. Vet dagens barn og unge dette? Foto: Shutterstock

Ved en tilfeldighet fant jeg ut at 1. juni var Verdens melkedag, en dag jeg aldri hadde hørt om før, men den ble etablert av FNs mat- og landbruksorganisasjon i 2001 for å fokusere på melken og alle dens gode egenskaper. Men hva med dyrene som produserer melk? Hvilken plass gis de i fortellingen om meieriproduktenes fortreffelighet?

Mor og barn

Jeg ante ikke noe om hvor brutale liv melkekyr lever før inntil ganske nylig. Jeg måtte bli godt over 50 år før jeg forsto hvordan melkeproduksjon faktisk foregår, og jeg bor i et av de viktigste landbruksfylkene i landet. Kua blir gjort gravid år etter år for at kroppen hennes skal fortsette å produsere melk.

Jeg visste ikke at kalven tas fra henne etter et døgn. Jeg var ikke klar over at det som fremstilles som noe tradisjonelt og naturlig og dypt rotfestet i det norske, i realiteten er en brutal industriell praksis. Det er litt pinlig å innrømme min egen uvitenhet. Men jeg tror ikke jeg er alene: Vi er sannsynligvis svært mange som vet svært lite om hvordan maten vår produseres – og hvor krevende industrielt dyrehold er for dyrene.

Melkekua står inne store deler av året, ofte hele livet. Vet dagens barn og unge dette? Er det noen som lærer dem det? Vet de at hun vanligvis slaktes etter fem til seks år, fordi hun da har passert toppen av sin melkeytelse, selv om hun kunne levd i tjue år? Og vet de hva som skjer med kalvene? Vet de at mange oksekalver blir regnet som «biprodukter» og sendes til slakt etter bare noen uker?

Vet vi voksne dette? Har noen lært oss det? Det burde jo strengt tatt ikke være ukjent informasjon, bøndene vet jo i det minste alt om dette. Men likevel lærer vi ikke barna våre noe om melkekuenes liv. Hvorfor ikke? Og vi trenger ikke stoppe ved melken, det samme mønsteret preger hele den industrielle matproduksjonen.

Skolens rolle

I skolen lærer barna om sunn mat og om klimaavtrykk. De vet hva proteiner, karbohydrater og fett er. Men hva lærer de om systemene maten kommer fra? Vet de at eggleggende høner lever i store innendørssystemer – og at brødrene deres avlives rett etter klekking fordi de ikke legger egg?

Hønene selv lever ikke lenger enn halvannet år, da er de utslitte og ikke produktive nok. Vet de at mange griser aldri ser dagslys? Vet de at en gris sendes til slakt når den er rundt seks måneder, mens griser som lever naturlig gjennomsnittlig lever i 15 år?

Vet de at kyllinger vokser så raskt at skjelettet ikke følger med – og at de ikke lever mer enn fem uker før de sendes til slakt? Barn og unge lærer om helse og ernæring, men ikke om produksjonsforholdene som avgjør hvordan dyrene har det. De lærer at norsk mat er trygg – men ikke hva det betyr i praksis for dyrevelferd.

Alt skal ikke dyttes over på skolen, men hvor skal barn og unge ellers lære dette? Skolens læreplaner åpner for å diskutere tema knyttet dyrevelferd, etikk og bærekraft. Men brukes mulighetene? I naturfag etter 4. trinn finnes målet: «Gi eksempler på god dyrevelferd». Det er viktig – men det krever ikke innsikt i hvordan produksjonsdyr faktisk lever.

I mat og helse etter 10. trinn står det at elevene skal kunne «kritisk vurdere informasjon om matproduksjon og drøfte hvordan forbrukermakt kan påvirke lokal og global matproduksjon». Det høres ambisiøst ut – men sier ingenting om hvordan dyr transporteres, hvordan slakt foregår, eller hva det innebærer å leve i et høyintensivt fjøs.

Næringen har styringen

Og utrolig nok er det slik at næringen selv får definere undervisningen knyttet til mat og helse. Omtrent halvparten av norske grunnskoler bruker Matopedia – et gratis digitalt læreverk som næringen selv har utviklet. Er det virkelig ønskelig at næringsaktører får så stor plass i undervisningen om noe så viktig? Ville vi godtatt at oljeindustrien skrev skolematerialet om klima?

Matproduksjon burde ikke være noe for spesielt interesserte. Moderne matproduksjon angår klima, dyrevelferd, folkehelse, politikk, forbruk, økonomi og etikk – alt på én gang. Den former verden vi lever i og hverdagen vår. Likevel har den forsvinnende liten plass i skolesystemet. Hvorfor er det slik?

Barn og unge har både evne og vilje til å stille vanskelige spørsmål. Hvorfor spiser vi gris og ikke hund – for å ta ett eksempel mine egne barn har stilt. De trenger ikke beskyttes mot virkeligheten – de trenger redskaper for å forstå den. Og om de ikke nødvendigvis må sendes på ekskursjon til et slakteri, bør de i det minste få vite hva et moderne slakteri faktisk er.

Noe sier meg at de ville blitt sjokkerte. Hvis vi vil at barn skal ta informerte valg når de vokser opp, også når det gjelder dyrevelferd, må vi gi dem innsikt i hvordan dyr behandles i moderne produksjonsanlegg. De må få vite hva mat egentlig er. Jeg ble en middelaldrende mann før jeg fant det ut.