Hvordan kan skolesjefene overse kunnskapsministerens klare beskjed om nettbrett?

DEBATT: Hvordan kan skolesjefene overse kunnskapsministerens klare beskjed om nettbrett?

Nettbrettene sendes med hjem hver dag, også i helger. Det følger ingen veiledning, ingen foreldrekontroll og ingen opplæring. Foto: Shutterstock

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sendte forrige uke brev til alle landets kommuner med klar beskjed: Digitale enheter skal ikke være med barna hjem dersom de ikke er sikret mot skadelig innhold. Likevel uttalte skolesjefer i Stavanger, Sandnes og Sola kort tid etter til Stavanger Aftenblad at nettbrettene fortsatt skal sendes med hjem, til tross for at de ikke er sikret i tråd med Utdanningsdirektoratets anbefalinger.

Det er oppsiktsvekkende. Ikke bare fordi kommunene ignorerer nasjonale råd, men fordi barn dermed fratas en grunnleggende rettighet: retten til digital trygghet.

Hvitelister, ikke svartelister

Jeg har et barn i 3. klasse på en skole i Stavanger. Her brukes såkalte svartelister på elevenes Chromebook. Det betyr at nettet i praksis er åpent, og at sider først blokkeres etter at noen har oppdaget dem. Utdanningsdirektoratet anbefaler hvitelister for de yngste barna, der kun forhåndsgodkjente læringsressurser er tilgjengelige. Likevel velger skoleeier å la være.

Begrunnelsen er at hvitelister vil begrense lærernes undervisningsfrihet. Det er et bemerkelsesverdig argument, all den tid alternativet er at barn eksponeres for uønsket og skadelig innhold. Barna blir eksponert i hjem hvor det ikke brukes noen form for sperre, men også på skolens område. 

Nettbrettene sendes med hjem hver dag, også i helger. Det følger ingen veiledning, ingen foreldrekontroll og ingen opplæring. I praksis skyves ansvaret over på foreldrene, uten at vi får verktøyene som trengs. Begrunnelsen for hjemsending er at skolen mangler ladeinfrastruktur.

Mangelfull informasjon til hjemmene

Foreldre får heller ikke systematisk informasjon om risiko, rutiner eller hvordan vi skal innrapportere sider med uønsket og skadelig innhold. Noen melder fra til lærere, som «tar det videre med IT». Jeg fikk nylig beskjed fra rektor om at et par nettsider var blitt sperret, etter å ha vært tilgjengelige siden i fjor høst. Senest i går testet foreldre barnas Chromebook. Det tok ikke lang tid å finne pornografi, brutale krigsvideoer og annet skadelig innhold. Barna har også fri tilgang til nettaviser og kan opprette konto på X.

I forbindelse med Helsedirektoratets nye skjermråd uttalte helseminister Jan Christian Vestre at det barn forteller om hva de ser på skjerm, har skremt ham. Det burde også skremme skoleeiere. Et av skjermrådene er tydelig: Barn under 13 år bør ikke ha tilgang til internett uten tilsyn. Skolesjefen i Sola uttalte til Aftenbladet at «på skolen er det voksne i nærheten». Jeg tviler sterkt på at de voksne har kapasitet til å følge med på hvilke nettsider hver enkelt elev søker opp til enhver tid.

Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved læringseffekten. Mye av bruken består av gamifiserte oppgaver der det er fullt mulig å klikke seg gjennom uten reell forståelse. For små barn fremstår det pedagogiske utbyttet som usikkert, mens risikoen for digital utrygghet er helt reell.

Et politisk valg

Dette er ikke et teknisk problem, men et politisk valg. Det er fullt mulig å digitalisere skolen uten å eksponere barn for pornografi og vold. Hvitelister kan innføres. Nettbrett kan brukes kun på skolen. Midler kan prioriteres til låsbare skap og lademuligheter på skolen.

Kunnskapsministeren har uttalt at foreldre har rett til å nekte at nettbrettet tas med hjem. Men et grunnleggende spørsmål gjenstår, som Kari Nessa Nordtun bør svare på: Hvilke rettigheter har foreldre når digitale læremidler i skoletiden innebærer dokumentert risiko for uønsket og skadelig innhold? Kan vi nekte bruk også på skolen og SFO? Eller er lærerens undervisningsfrihet absolutt?

For meg er svaret klart. Det pedagogiske utbyttet for en 3.-klassing kan aldri veie tyngre enn barns rett til en trygg skolehverdag – også digitalt.