Hvorfor blir så mange sykmeldte?

KRONIKK: Sykefraværet starter ikke hos fastlegen. Sykefraværet starter i samfunnet og i arbeidslivet, lenge før mennesker blir syke nok til å trenge en sykemelding.

God folkehelse skapes ved å bygge samfunn som gjør det mulig å holde balansen over tid. Foto: Volha_R / Shutterstock

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng og helseminister Jan Christian Vestre lanserte nylig nye tiltak for å redusere sykefraværet. Blant grepene er tydeligere normering av fastlegenes sykemeldingspraksis, sterkere vektlegging av gradert sykmelding og nye økonomiske insentiver for å få flere raskere tilbake i arbeid.

Noe må gjøres. Det er alle enige om. Sykefraværet har store konsekvenser både for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet. I dag starter debatten med at syke mennesker skal raskere tilbake i jobb. Da er vi bakpå før vi har startet.

Det vi savner er at ministrene starter med å spørre hvorfor så mange mennesker blir syke at de trenger en sykemelding. Videre at de ser på kunnskapen som finnes om hvordan vi får en friskere befolkning? Målet må jo være å få en reelt friskere befolkning, ikke bare å presse ned et tall på sykefraværet.

Det mest oppsiktsvekkende er altså ikke at regjeringen vil handle, men at den i liten grad tar utgangspunkt i kunnskapen den allerede sitter på.

Vi har allerede omfattende offentlige utredninger om kvinnehelse, arbeidshelse og folkehelse. Kvinnehelseutvalget, Kvinnearbeidshelseutvalget og regjeringens egen folkehelsemelding beskriver mange av de strukturelle forholdene som påvirker helse og sykefravær i Norge i dag.

Vi vet allerede mye om årsakene til at folk blir syke.

Vi må gå dypere inn

Likevel preges sykefraværsdebatten ofte av moralske forklaringer og forenklede fortellinger om motivasjon, holdninger og arbeidsmoral. Uttrykk som «sterkere lut», «kvinner trenger en holdningskampanje» og «alle har kjipe dager» bidrar etter vår mening til å individualisere et problem som i stor grad handler om samfunnsforhold. I tillegg bidrar denne retorikken til mer skam.

Stigmatisering og skam legger bare ekstra byrde til mennesker som sliter med helseutfordringer og som allerede står på utsiden av arbeidslivet. Ingen blir friskere av det.

Hva om dagens sykefravær ikke først og fremst er et individproblem, men et signal på et samfunn som er på feil spor?

Vi vet at helsen i hovedsak skapes av det samfunnet vi lever i. I dag lever mange mennesker i et samfunn preget av høyt tempo, søvnunderskudd, kronisk stress, ensomhet, næringsfattig mat og økonomisk utrygghet. Småbarnstiden er stadig mer krevende fordi tempoet og forventningene til dagens familier er skyhøye. Alt dette svekker både fysisk og psykisk helse. Ifølge Helsedirektoratet er 80–90 prosent av sykdomsbyrden livsstilssykdommer. 70 prosent av dette kan forebygges.

Når stadig flere mennesker ikke klarer å stå i arbeid over tid, bør vi kanskje også spørre hva slags samfunn arbeidslivet er bygget inn i.

Vi vet at kvinner har betydelig høyere sykefravær enn menn. Likevel diskuteres kvinnehelse i liten grad når nye tiltak mot sykefravær utformes.

Kvinnehelseutvalget konkluderte med at kvinnehelse har lav status, at mange kvinner går lenge uten diagnose og behandling, og at kunnskapen om kvinners helse fortsatt er mangelfull.

Et kjønnsdelt arbeidsmarked

Samtidig peker Kvinnearbeidshelseutvalget på at Norge har et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked. Mange kvinner arbeider i yrker med høye emosjonelle belastninger og stort ansvar for andre mennesker.

I Norge har vi høye ambisjoner for HMS i industri og produksjon. Men vi snakker langt mindre om belastningene i yrker der arbeidsverktøyet er relasjoner, omsorg og følelsesmessig tilstedeværelse.

Emosjonelle belastninger er også belastninger. Over tid påvirker de stressnivå, restitusjon og helse.

I tillegg vet vi at om lag en tredjedel av sykefraværet skyldes forhold i arbeidsmiljøet. De nye presiseringene om psykososialt arbeidsmiljø og emosjonelle belastninger i arbeidsmiljøloven er et glimrende eksempel på politikk som virker, nettopp fordi lovverket setter rammer for arbeidslivet.

Vi må forebygge og redusere sykefraværet i Norge. Det er vi helt enige om. Men hvis løsningen hovedsakelig blir kontroll, oppfølging og raskere retur til arbeid, behandler vi symptomene mer enn årsakene.

Vi må lage dansegulvet

Sykefraværet starter ikke hos fastlegen. Sykefraværet starter i samfunnet og i arbeidslivet, lenge før mennesker blir syke nok til å trenge en sykemelding.

Derfor må vi ikke bare spørre hvordan vi får folk raskere tilbake i arbeid. Vi må også spørre hvordan vi skaper et mer helsefremmende samfunn og arbeidsliv. Hvordan vi styrker helsen til folk der de er.

Den tidligere, svenske statsministeren Tage Erlander uttalte at politikk handler om å bygge solide dansegulv, slik at mennesker kan danse sine egne liv.

God folkehelse skapes på samme måte: ikke først og fremst ved å reparere mennesker når de faller ut, men ved å bygge samfunn som gjør det mulig å holde balansen over tid.

Det er kanskje nettopp der politikernes viktigste oppgave ligger nå: ikke bare å få mennesker raskere tilbake i arbeid, men å skape et samfunn og et arbeidsliv som gjør at flere faktisk klarer å bli stående.