Hvorfor lager Nav en ny fedrekvotefelle?

Nav har innført en ny fedrekvotefelle der lovfastsatte rettigheter tilsidesettes – eller rettere sagt forsvinner, skriver kronikkforfatteren. Foto: Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB

Men hvorfor overstyrer ikke Barne- og familiedepartementet en så krenkende adferd?

I 1993 ble fedre inkludert i foreldrepengeordningen. Fedrekvoten var først på fire uker og er senere blitt både forlenget og forkortet av ulike regjeringer. Etter dagens regelverk har hver av foreldrene rett til 15 uker etter fødselen ved uttak av 100 prosent ytelse når begge har opptjent rett til foreldrepenger. De gjenværende 16 ukene kan de fritt fordele mellom seg.

Når bare far har rett til foreldrepenger, økes perioden til 40 uker med 100 prosent ytelse slik at han kan bidra i omsorgen for barnet uten tap av inntekt. Det er de sistnevnte familiene som nå rammes av at Nav oppstiller særlige begrensninger som ikke er lovfestet.

Den første «fedrekvotefellen» kom fordi Nav innførte et krav om at far måtte søke om utsettelse av sin periode før mors periode var over. Enhver forsinkelse førte til at fars periode ble redusert tilsvarende. Tre uker «for sen» søknad førte til tre ukers bortfall av rettigheten, og mange barnefamilier mistet nødvendig tid med barna sine.

Viktige lovendringer i 2021

For å forenkle Navs saksbehandling og tilrettelegge for økt fleksibilitet for foreldrene, ble det i 2021 vedtatt viktige lovendringer i folketrygdloven. Lovforslagene hadde den betegnende tittelen «Endringer i folketrygdloven (fri utsettelse av foreldrepenger)».

Lovvedtaket opphevet derved den tidligere «fedrekvotefellen». På Stortinget ble det nå understreket «at alle foreldre får mulighet til å utsette foreldrepengene, uavhengig av hva de gjør under utsettelsen». I dag kan det derved synes som om begge foreldre vil kunne utsette uttaket sitt til et tidspunkt som passer den enkelte best.

Så langt vel og bra, men Nav og Barne- og familiedepartementet måtte i tillegg tåle at Høyesterett i en enstemmig dom fra 2023 (HR-2023-2432-A) satte til side det «hjemmesnekrede» vilkåret for utsettelse, fordi det ikke hadde hjemmel i loven.

Under rettssaken argumenterte staten for at Navs praksis var i tråd med praksis fra Trygderetten. Høyesterett fastslo imidlertid at gjeldende praksis på ingen måte kunne erstatte kravet til lovhjemmel. Høyesterett har ofte understreket at lovens ordlyd må være utgangspunktet for lovtolkningen, og at det må være særlig gode grunner for å se bort fra den.

Ny fedrekvotefelle

Og nå kan den «nye fedrekvotefellen» presenteres. Ved behandlingen av lovendringene i 2021 fastslo både regjeringen og et enstemmig storting at det ville bli fritt frem å utsette bruken av foreldrepenger. I en egen bestemmelse (paragraf 14-11) fremgår: «Uttak av foreldrepenger kan utsettes.»

Lovteksten kunne knapt vært tydeligere, og det syntes å bli lovfestet en vilkårsfri adgang til å utsette bruken av foreldrepengene. Dette fremgår også av forarbeidene.

Nav og Barne- og familiedepartementet har imidlertid klart å innskrenke fars rett til å utsette bruken av foreldrepenger. Det kreves nå at mor skal være i aktivitet fra uke 7 etter en fødsel når far er i arbeid og vil utsette uttaket. Om mor ikke oppfyller aktivitetskravet, avkortes fars stønadsdager tilsvarende. Dette gjelder også der familien ønsker hjemmeværende mor og far i arbeid til mor er klar til å gå ut i arbeid eller fortsette sitt utdanningsløp.

Avkorter fars stønadspenger

I flere nylige saker for Nav og i Trygderetten er fars stønadsdager blitt vesentlig avkortet som følge av dette «hjemmesnekrede» kravet. Nav har innført en ny fedrekvotefelle der lovfastsatte rettigheter tilsidesettes – eller rettere sagt forsvinner.

I en prinsippkjennelse fra Trygderetten i 2025 (TRR-2024-2260) kom et flertall til at det ikke kan stilles et slikt vilkår om at mor skal være i aktivitet i uker hvor far utsetter sitt uttak. Det samme resultatet ble gjentatt bare noen dager senere i kjennelsen TRR-2024-116.

Disse kjennelsene har likevel ikke endret Navs kurs, og det er stadig fedre som får avkortet sine opptjente foreldrepenger og derved mister verdifull tid med det nyfødte barnet.

Staten går til søksmål

I en pågående sak ble barnet født i juletider 2024, slik at barnet heller ikke hadde rett på barnehageplass før august 2026. Mor var i gang med et profesjonsstudium på heltid, men måtte søke permisjon for å ivareta omsorgen for barnet.

Far fikk avslag på utsettelse fra uke 7 og frem til mor gjenopptok studiene. Dermed fikk han avkortet 26 uker med foreldrepenger, til tross for at han var i jobb hver eneste dag. Nav opplyser at det er om lag 700 slike tilfeller i dag.

I stedet for at Nav kaster kortene og innser at det igjen oppstilles et tvilsomt vilkår uten dekning i lovtekst eller forarbeider, har staten besluttet å gå til søksmål mot en av barnefamiliene som vant frem i Trygderetten.

En helt ny og klar lovhjemmel, flere høyesterettsdommer og nylige avsagte trygderettskjennelser har ikke vært tilstrekkelig for Barne- og familiedepartementet med det politiske ansvaret for foreldrepengeordningen. Staten går derfor til søksmål mot denne familien. De må bære risikoen for dyre advokatsalærer.

Gjentar forrige felle

Dette synes å være en gjentagelse av forrige fedrekvotefelle ved at Nav oppstiller vilkår på et usikkert rettslig grunnlag. Stønadsmottageres rettigheter blir begrenset på tilsvarende måte som da Høyesterett tilsidesatte det tidligere vilkåret om utsetting av fedrekvoten. Etter Navs syn må derfor mor, om far skal beholde sin fulle rett til foreldrepenger, fortsatt ut i aktivitet allerede 7 uker etter fødselen.

Det er kanskje ikke så overraskende at Nav har en særegen lovtolkning. Det er mer overraskende at Barne- og familiedepartementet ikke overstyrer en så krenkende adferd overfor både spedbarn, mor og far. Departementet har jo ansvaret for en forsvarlig politikk på feltet.

Grunnloven paragraf 104 andre ledd lyder: «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Hvis en adskillelse av mor og spedbarn allerede sju uker etter en fødsel er nødvendig for at far skal kunne ta ut retten til foreldrepenger, virker dette klart barnefiendtlig. I tillegg er kravet uforståelig ut fra hensynet til «barnets beste» som burde være styrende, i alle fall i dette departementet.