1 month ago
40
Foto: Thomas Fure, NTBGevinsten av screening for prostatakreft er liten.
Publisert: 17.03.2025 07:00
Oversikt over innleggsforfatterne nederst i teksten.
I Aftenposten 20. februar argumenterer Giske Ursin og kolleger ved Kreftregisteret for at systematisk, nasjonal prostatakreftscreening bør innføres fordi usystematisk prostatakreftscreening «allerede er i gang» hos landets fastleger. At noe gjøres, betyr ikke at det er effektivt eller faglig god praksis.
Det å undersøke friske menn for tidlig prostatakreft – som er det man gjør ved prostatakreftscreening – forebygger ikke sykdommen, men fører til at flere får avdekket allerede eksisterende sykdom. Med andre ord øker screening forekomsten av prostatakreft.
Screening forebygger ikke prostatakreft
Samtidig er gevinsten av screening for prostatakreft liten. I en stor europeisk studie fant man at om 570 menn blir invitert til screening med blodprøve (PSA-test), vil én mann unngå å dø av prostatakreft i løpet av 16 år. Dette er uten å forlenge levetiden til denne mannen. For at man skal unngå ett prostatakreftdødsfall, må 18 menn få diagnosen prostatakreft gjennom screening. Dette fant man i samme studie.
Mange av dem som får kreftdiagnosen som følge av screening, vil ikke ha noen gevinst i form av bedret livskvalitet eller lengre levetid. De vil derimot oppleve forringet livskvalitet som følge av diagnostikk, behandling og oppfølgning. Dette kan blant annet være blodforgiftning etter vevsprøvetagning, inkontinens og/eller tap av seksuell funksjon etter operasjon og psykologiske ettervirkninger av å være kreftpasient. Dette er kjente skadelige effekter av screening som kalles overdiagnostikk og overbehandling.
Fallende forekomst og dødelighet
De siste 10–15 årene har antallet nye prostatakrefttilfeller vært fallende, i motsetning til hva man kan få inntrykk av i pågående debatt. Dette kan blant annet skyldes Legeforeningens nasjonale kampanje «Kloke valg», som advarer spesifikt mot blodprøvetesting for prostatakreft (PSA-test). Selv ikke «screening-landet» USA anbefaler systematisk screening for prostatakreft.
Dødeligheten av prostatakreft har også gått ned i løpet av de siste 10–15 årene. Nedgangen i dødelighet kan tyde på bedre behandling av prostatakreft, som allerede for over 30 år siden førte til en halvering i antallet døde av prostatakreft. Dette betyr at det er mindre gevinst i å oppdage prostatakreft tidlig gjennom screening fordi mange blir vellykket behandlet etter at sykdommen har gitt symptomer. Dette er altså enda en grunn til ikke å innføre et nasjonalt screeningprogram.
Bruk av skattepenger
En positiv screening-blodprøve (PSA-test) medfører ytterligere diagnostikk, sykehusbesøk (oppfølgning) og i mange tilfeller også behandling. Det betyr at et nasjonalt screeningprogram vil kreve betydelige ressurser i form av både skattepenger, utstyr (MR-maskiner) og helsepersonell. Om vi skal prioritere å bruke ressurser på prostatakreftscreening (med tvilsom effekt), må noe annet nedprioriteres.
Ursin og kolleger fremmer flere hypoteser om dagens PSA-testing. Men å starte et nasjonalt screeningprogram bare for å forske på dagens bruk av PSA-testen er heller ingen fornuftig bruk av våre felles ressurser.
En eksisterende uheldig praksis er ikke et godt grunnlag for systematisering. Et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft vil føre til mye overdiagnostikk og unødvendig behandling, noe som vil belaste statens økonomi, menns helse og våre allerede overbelastede helsetjenester.
Frederik Emil Juul, lege, postdoktor, Universitetet i Oslo og forsker, Oslo universitetssykehus
Lise Helsingen, lege, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
Henriette C. Jodal, lege i spesialisering i kreftmedisin, ph.d., Drammen sykehus og Oslo universitetssykehus
Hans-Olov Adami, lege, professor emeritus, Harvard University og Karolinska Institutet, medlem av det svenske Kungliga Vetenskapsakademien
English (US)