Hvorfor snakker vi ikke mer om hvor ensomt det er å være arbeidsledig?

DEBATT: Hvorfor snakker vi ikke mer om hvor krevende det er å være arbeidsledig?

Snakk om det! Arbeidsledighet er ikke bare tall i en statistikk. Det er mennesker med historier, håp og kapasitet. Foto: Shutterstock

Etter en måned tenker man kanskje: Dette går fint. Etter seks måneder vokser frustrasjonen. Men etter ett år eller mer skjer det noe dypere: Det går utover identiteten. Det tærer på selvtilliten. Det isolerer deg. Likevel snakker vi sjelden om ensomheten i jobbsøking.

Jeg vet dette fordi jeg har vært der selv og jeg kjenner etter hvert mange med samme erfaring. Jeg har en mastergrad, mange års erfaring fra offentlig sektor, sterk språkkompetanse og gode resultater bak meg. Likevel har jeg vært uten jobb i over ett år.

Det er ikke kompetansen jeg har mistet, det er følelsen av verdi. Følelsen av å høre til.

Hva mer må til?

Når man står utenfor arbeidslivet lenge, skjer det noe med selvbildet. Du begynner å lure: Er det meg det er noe galt med? Du blir glad for å bli kalt inn til intervju, og får kanskje høre: «Du gjorde et veldig godt inntrykk», men likevel går jobben til noen andre.

Man bruker tid og energi på å søke, forberede seg og tro på seg selv. Når det ikke gir resultat, tappes gløden. Ensomheten vokser.

Nav hjelper, men det er ikke nok. Nav er et viktig sikkerhetsnett, og jeg er takknemlig for det. Men Nav kan ikke gi deg følelsen av å være verdifull.

Systemet er laget for å holde folk i gang økonomisk. Men det mentale, sosiale og emosjonelle aspektet ved arbeidsledighet er nesten fraværende.

Tausheten som svir

Rekrutteringsbyråer og HR-avdelinger ber deg «sende CV» og «søke via portalen», men ofte får du ikke svar – selv når du treffer alle kravene.

Mange opplever å føle seg som søppelpost i innboksen, ignorert og glemt.

Jo lenger du er ute av jobb, jo vanskeligere blir det. Ikke fordi du har blitt mindre kompetent, men fordi noen tror at noe må være «galt» med deg.

Det er en stille diskriminering av arbeidsledige – særlig de over 40, eller de som har bakgrunn fra offentlig sektor.

Hva kan vi gjøre?

Snakk om det! Arbeidsledighet er ikke bare tall i en statistikk. Det er mennesker med historier, håp og kapasitet. Vi må tørre å si høyt at vi føler oss ensomme, usikre og til tider verdiløse. Det er ikke svakhet det er virkelighet.

Anerkjenn verdien av arbeid også sosialt og identitetsmessig.
Myndigheter og arbeidsgivere må forstå at arbeid er mer enn inntekt. Det handler om identitet, fellesskap og mening. Å mangle dette lenge påvirker psykisk helse.

Endre holdningene i rekruttering.
Slutt å behandle søknader som tall i et system. Møt folk med respekt. Gi tilbakemelding, særlig til de som har vært lenge utenfor. Våg å gi flere en sjanse, selv om CV-en ikke er «perfekt».

Bygg broer tilbake til arbeidslivet.
Lag lønnete traineeprogrammer for kvalifiserte jobbsøkere over 40.
Gi insentiver til arbeidsgivere som ansetter folk med «hull i CV-en». Invester i mennesker, ikke bare i tiltak.

Til deg som søker, og søker, og søker vil jeg si: Du er ikke alene. Du er ikke mindre verdt. Du har fortsatt noe å gi. Ikke la tausheten definere deg – selv om det føles sånn. Vi må bare bli flere som snakker om det. Kanskje begynner noen å lytte.