Hvorfor vil Høyre bare se på organiseringen av kommunene?

DEBATT: Det er fornuftig å stille spørsmålet om vi har organisert oss på en god måte – også i Kommune-Norge. Men hvorfor konkludere før vi har undersøkt? Og hvorfor bare nøye oss med å se på kommunene?

Ap-ordfører i Gjesdal, Frode Fjeldsbø, frykter et nytt mageplask om det bare ensidig satses på å omorganisere norske kommuner. Foto: Fredrik Refvem

Vi står på dørterskelen og skuer inn en fremtid der demografi, digitalisering og kunstig intelligens, endret verdenssituasjon, økt oppmerksomhet om beredskap og sikkerhet skaper større usikkerhet enn vi er vant til. Penge- og menneskeressursene blir knappere i tiden som kommer.

Høyre ser ut til å ha konkludert like lettvint som de gjorde sist gang de snakket om å slå sammen kommuner – med eller uten tvang. Norske kommuner er for små, lite effektive og interkommunalt samarbeid er udemokratisk. Dette refrenget husker vi fra sist.

Må begynne i rett ende

Jeg er for en reform, men da må vi begynne i rett ende – ikke starte med konklusjonen. La oss legge dette under lupen og stille oss følgende spørsmål. Hvordan kan vi organisere offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon på en måte som sikrer gode fagmiljø, effektiv ressursbruk, gode tjenester og et lokaldemokrati som innbyggerne både kjenner nærhet til og har tillit til?

Det er ikke en naturlov at norske kommuner må bli større, ikke at fylkene må legges ned heller. Jeg er åpen for å vurdere om vi trenger et regionalt forvaltnings- og tjenesteproduserende nivå i Norge. Men la oss kikke nærmere på dette også. Norske fylker leverer viktige tjenester til innbyggerne. Store kommuner vil sikkert kunne overta en del av dette. Små kommuner vil opplagt slite mer. Er det opplagt at de videregående skolene og tilbudet til elevene blir bedre om noen av kommunene tar over ansvaret for dette? Er det innlysende at kollektivtilbudet blir bedre om kommunene, eventuelt staten, drifter dette?

Interkommunale selskap og foretak ble ved forrige korsvei fremstilt som udemokratiske. De lar seg ikke styre like direkte som kommunale enheter eller foretak, men de lar seg styre. Det er neppe slik at demokratiske svakheter blir borte om vi slår sammen kommuner. Store kommuner har ikke færre interkommunale samarbeid, tvert imot. Vi skal være obs på styringsutfordringer i interkommunalt samarbeid. Samtidig må vi evne å se mulighetene intercommalt samarbeid gir oss. IVAR IKS, Rogaland brann og redning IKS og Lyse AS er fremragende eksempler på interkommunalt samarbeid. Dette samarbeidet har gjort oss bedre og mer effektive, og gitt bedre tjenester til innbyggerne i vår region.

Et nytt mageplask?

Hva så med den store staten. Har vi organisert statlig forvaltning og tjenesteproduksjon på en hensiktsmessig måte? Statens virksomhet er organisert i ulike sektorer, siloer ville kanskje noen si. Denne sektorinndelingen er gjerne fornuftig sett med den enkelte sektors briller. Men er statens virksomhet organisert på en måte som fremmer tverrfaglig samarbeid og best mulig samarbeid med tilgrensende kommunale og fylkeskommunale tjenester?

Vi må se dette i sammenheng. Det er god norsk tradisjon å basere slike beslutninger på kunnskap. Å gyve løs på kommunene uten dette er korttenkt. Da risikerer vi å gjenta forrige reforms mageplask.

Enn om de store partiene heller ble enige om et større opplegg og valgte å bruke litt tid på en slik prosess. Da kunne vi fått en reform for fremtiden i stedet for nærsynt parti- og valgkamptaktikkeri. La oss legge kommune, fylke og stat under lupen samtidig.