Hydraulikk-problemer stanset SpaceX-oppskyting

En feil med hydraulikken sørget for at Elon Musks romfartsselskap SpaceX måtte gi opp torsdagens testoppskyting av den tolvte Starship-raketten. Et nytt forsøk skjer trolig fredag.

SpaceX måtte torsdag utsette en testoppskyting av gigantraketten Starship til fredag. Bildet er fra da raketten ble gjort ved utskytingsrampen. Foto: Eric Gay / AP / NTB

Raketten skulle ha blitt skutt opp fra Boca Chica Bay i Texas ved 1.30-tiden natt til fredag norsk tid. Den sto klar på rampen og nedtellingen var godt i gang, før det ble flere avbrytelser – og til slutt full stopp for forsøket.

Elon Musk opplyser at årsaken var problemer med hydraulikken, som førte til at en låsebolt på en av tårnarmene ikke trakk seg tilbake slik den skulle.

– Hvis det kan fikses i kveld, vil det bli et nytt oppskytingsforsøk i morgen til samme tid, sier SpaceX-sjefen ifølge Reuters.

Nytt design

SpaceX har brukt flere måneder på å gjøre om på raketten etter en rekke feil i fjor. Den nye raketten har fått nytt design, og ikke minst vokst i størrelse. Nå måler den 124 meter over bakken og består av to deler.

I det som skal bli den tolvte testskytingen av Starship er den 52 meter høye Starship-raketten montert oppå den 72 meter høye bæreraketten Super Heavy. Planen var at bæreraketten skulle lande i Mexicogolfen sju minutter etter oppskyting, mens Starship skulle gjennomføre en kontrollert landing i Indiahavet rundt en time senere.

Den nye versjonen (V3) er utviklet for å bli kraftigere og mer manøvrerbar. SpaceX sier blant annet at motorene er oppgradert, og at romfartøyet skal kunne kobles sammen med andre fartøy, fylle drivstoff i rommet og gjennomføre lengre oppdrag.

Vil nå Mars

Allerede før torsdagens forsøk sa Musk at en eventuell feil ikke ville føre til mer enn rundt en måneds forsinkelse av framtidige testoppskytinger av Starship-raketter.

Gigantraketten er viktig for selskapets fremtid og for Musks ambisjoner om å nå Mars. Han vil også bruke den til å sende opp tyngre Starlink-satellitter, og Nasa håper å bruke den til å sende mennesker til månen i 2027, den første bemannede måneferden siden Apollo-programmet ble avsluttet i 1972.