Hyttetabbene som ødelegger «alt»

3 days ago 9

Det er fyr i peisen, lammet er i ovnen, og du har endelig fått senket deg ned i godstolen med Harry Hole i hånden.

«Nå koser vi oss», tenker du.

Likevel er det noe som gnager. Noe du ikke klarer å slippe.

For du har laget middag hver eneste dag, men ingen har hjulpet til med oppvasken.

Og ungene dine som er blitt voksne, forventer at du skal betale for hele påskeuka.

Ikke minst har noen forsynt seg grovt av påskeegget ditt.

«Hadde de bare lest denne TV 2-saken først», tenker du.

Hvor mye skal hyttegjestene bidra?

– Så mye at vertskapet ikke angrer på at de inviterte deg, sier etiketteekspert Tove Taalesen.

Late gjester som forventer for mye kan tære på påskekosen.

– En god hyttegjest ser hva som trengs og gjør det uten å bli spurt. Du er ikke på hotell. Du er på besøk.

Men hvor mye skal gjestene egentlig gjøre? Skal arbeidsfordelingen være 50/50, eller er det hytteeierne som bør ta mest ansvar?

Taalesen, som er tidligere lakei ved Slottet og har skrevet boken «Skikk og bruk for folk flest», minner om at vertskapet allerede har gjort mest.

– De eier hytta, handler ofte inn, og åpner døren. Det gir deg ikke frikort til å sitte i solveggen hele helgen. Fordelingen bør være raus fra gjestene sin side.

Taalesen foreslår denne arbeidsfordelingen:

Vertskapet: Planlegging, nøkkel, sengeplass og ofte handling i forkant.

Gjestene: Ta oppvasken uten diskusjon. Lage minst ett måltid hver. Bære ved, hente vann og måke snø. Alltid rydde etter seg. Bidra til felles rydding og vask før avreise.

Og ikke minst, den som lager mat, slipper å ta oppvasken.

– Den regelen er ikke til forhandling.

Er det akseptabelt å lage et Vipps-oppgjør?

En tur på hytta kan bli dyrt. Det skal handles inn mat og drikke, fylle på drivstoff eller lade bilen og varme opp hytta.

Spareøkonom i Lendo, Kornelia Minsaas, synes det er vanskelig å komme med ett svar på hvem som skal ta regningen. Hun mener likevel det er sjeldent feil å lage et oppgjør.

– Det skader jo aldri å dele utgifter likt. Så det er det mest fornuftige, som vil gjøre at ingen føler på noe dårlig samvittighet, og man vet at det blir rettferdig.

– Hvis man inviterer en annen vennefamilie på besøk på hytta i påsken. Er det frekt å foreslå et Vipps-oppgjør?

– Absolutt ikke. Det skal man ikke skamme seg over, sier hun og legger til:

– Men det er fint å avklare på forkant, sånn at ingen opplever at det er kleint eller frekt.

Hun advarer samtidig mot å putte ladeutgiftene til elbilen, eller andre transportutgifter, i regningen.

– Er det noe annet man ikke kan legge til i det oppgjøret?

– Noen er jo veldig glad i å drikke mye alkohol, mens andre er ikke det. Så det kan jo være en utgift man tar hver for seg.

Økonomen tror likevel at mange familier setter pris på å varte opp gjestene, og at det derfor sjeldent blir aktuelt å dele utgiftene 50/50.

– I min familie har vi ofte pleid å besøke folk med hytte. Da dekker vi gjerne måltidet den kvelden vi kommer eller dagen etter.

Det slår heller aldri feil med en vertinnegave.

– Man kan ha med noe snacks, ost eller kanskje noe god vin.

Men en blåmuggost og en pakke kjeks holder ikke om man er på besøk hele påsken, advarer hun.

– Da bør man definitivt dele likt på utgiftene.

Må alle legge seg samtidig?

Tynne hyttevegger og høylytt latter kan være nok til å skape skikkelig dårlig stemning ved frokosten dagen etter.

Betyr det at når én kaster inn håndkleet, så bør alle andre følge etter?

– Nei, dette er ikke militæret, er den klare beskjeden fra etiketteekspert Taalesen.

– Den første som legger seg, får ikke automatisk kontroll over hele hytta.

Hun mener god hytteetikette er enkel:

– De som er våkne, demper volumet. De som legger seg tidlig, tåler litt liv. Ingen vinner på å være enten lydpoliti eller nachspielgeneral.

Når er man for gammel til å snylte på foreldrene?

Du har akkurat bikket 30 år og er på vei til familiehytta.

Foran deg venter en hel uke med deilige frokoster, lammemiddager, uendelig med godteri og pils i solveggen.

Enda deiligere er det at mamma og pappa tar regningen.

«Det holder vel at jeg tar med en rødvinsdunk på deling», tenker du.

Den 31 år gamle spareøkonomen kjenner seg igjen i problemstillingen.

– Ja, jeg er i samme situasjon. For når er man ikke lenger barn, men gjest? spør Minsaas.

Til de voksne barnas lettelse mener hun ikke nødvendigvis at man bør bidra mer økonomisk.

– Hvis foreldre uttrykker at de vil spandere, at «du er fortsatt barnet mitt selv om du er 35 og ikke lenger 16», så tenker jeg at det er noe de vil. Noen vil jo være gavmild hele veien, sier Minsaas.

Likevel er det nok foreldre som synes at det kan bli for dyrt å betale for en hel påskeuke med barn og barnebarn.

– Så man må prøve å lese foreldrene sine, og prøve å lese rommet litt.

Også minner hun om at det ikke skader å foreslå å handle inn og lage middag en av dagene. Det kan også være lurt å sjekke med foreldrene sine.

– Spør foreldre om de ønsker at vi bidrar, også økonomisk, på fellesskapet i påskeferien. Det spørsmålet har jeg også stilt mine egne foreldre.

Er det ulovlig å prioritere en skitur alene?

Det er dag tre på påskeferie, og hytteveggene beveger seg nærmere og nærmere. Det er felles frokost, felles skitur, felles sofatid og felles pussing av tennene.

Det eneste fristedet ditt er et unormalt langt besøk på toalettet.

Ødelegger man alle familierelasjoner om man prioriterer noen mil i løypa i sone 3 fremfor en trekkspill-tur med grinete unger?

Blir det krig om man heller vil lese litt enn å være med på den femte runden med «Ticket to Ride»?

– Vi foreldre har en idé om at alt skal være så hyggelig. Men noen trenger faktisk den alenetiden for å ha det hyggelig sammen. Ferie handler jo om å senke skuldrene og være rause med hverandre, mener familieterapeut Søyland.

Men hvordan vil det føles for familien om man vil ha alenetid?

– Om det kommer brått på kan det føles som «å ja du har ikke lyst til å være med oss, du», «du tenker bare på deg selv, du», forteller terapeuten.

Igjen handler det om måten vi kommuniserer på.

Familieterapeutens beste råd for å snike seg unna:

1. Meld fra i god tid. Gjør det mens stemningen er god. Da vil de fleste tolke det positivt. Finn en sunn balanse mellom egentid og familietid.

2. Framsnakk ferien. Noen har en tendens til å grynte eller være misfornøyde når det ikke går som en ønsker. Følelser smitter og når du sier noe positivt om ferien blir stemningen bedre. Da vil du også lettere få den godviljen fra familien.

3. Inviter til en åpen samtale med forventningsavklaringer. Hvor mye tid tenker vi å bruke sammen? Hvor mye egentid trenger vi? Husk å også hjelpe med å avlaste og å ta en for laget. Veldig mange blir rause når de blir litt imøtekommet selv.

Kan man spise av andres påskeegg?

Absolutt ikke, tenker du kanskje. Men for en TV 2-kollega er dette visstnok en pågående diskusjon i familien.

Svigerbroren hennes er fra utlandet, og kan ikke forstå hvorfor nordmenn er så egoistiske at de har vært sitt egg.

Da hun en påskemorgen våknet til at alle favorittbitene hennes var borte, fikk hun nok.

– Er det gjerrig å ha hvert sitt egg?

– Nei, det er ryddig. Påskeegget er personlig territorium. Litt som tannbørsten. Du spør før du forsyner deg, og svaret kan være både ja og nei, sier Taalesen, og legger til:

– Men: Den som deler, fremstår raus. Og den som forsyner seg uten å spørre, fremstår som man er 12 år.

Er det greit å gi påskeegg til andres barn?

Noen foreldre er bekymret for barnas sukkerinntak i påsken. Og det gjør ikke akkurat situasjonen bedre når gullungen er så populær at han har tre påskeegg å veksle mellom.

Det er nok et luksusproblem, men:

Er det greit at tante Turid har med påskeegg til tantebarna når de allerede har fått et fra foreldrene?

– Når egget kommer, er det litt for sent, mener familieterapeut Kate Elin Søyland.

Med andre ord: Foreldrene bør hvert fall ikke bli sure.

– De kan glede seg med ungene, ta deres perspektiv, og si: «oi, nå var du heldig».

Familieterapeuten oppfordrer til å ta den praten senere.

– Snakk gjerne om snøen som falt i fjor. Hvis det har vært et problem med at ungene har fått for mange påskeegg.

– Men er det rart om foreldrene skal blande seg inn i hva andre gir i gave?

– Altså, det er foreldrene som kan si hvor skapet skal stå. Samtidig så er det noe med å skape en hyggelig ferie. Tante kan jo fort føle at det er hun som blir avvist og ikke egget.

Søyland råder til å tenke over hvordan man forteller det til «tante», for eksempel:

– «Det er så kjekt med deg, tante, for du tenker alltid på ungene. Men sist påske så ble det kanskje litt i overkant. Og det var ikke på grunn av ditt egg, men fordi av det ble mange egg. Er det mulig å tenke litt alternativt? Ungene elsker jo når du kommer med den overraskelsen».