I 20 år har jeg forsket på sikkerhetspolitikken i EU. Nå har jeg snudd om norsk EU-medlemskap.

I den nåværende situasjonen ville et norsk EU-medlemskap antagelig svekke forholdet til vår viktigste alliansepartner USA, uten at vi har et alternativ klart. Det kan vi ikke ta sjansen på, skriver innleggsforfatteren. Bildet: Jonas Gahr Støre møter Donald Trump i Det hvite hus i Washington. Foto: Stein J. Bjørge

Jeg har tvilt meg frem til at vi bør stå utenfor EU nå.

Fra et sikkerhetspolitisk ståsted er Norge best tjent med å stå utenfor EU.

Før jeg forklarer hvorfor: Jeg har som fagperson forsket i over 20 år på den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken i EU, hvor jeg har argumentert for fortsatt utvikling og for at Norge har et aktivt ansvar. Den senere tids hendelser har fått meg til å snu i spørsmålet om norsk EU-medlemskap.

I den nåværende situasjonen ville et norsk EU-medlemskap antagelig svekke forholdet til vår viktigste alliansepartner USA, uten at vi har et alternativ klart. Det kan vi ikke ta sjansen på.

Vil ikke gi sikkerheten vi er ute etter

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) konkluderte denne uken til Stortinget med at det ikke er ønskelig med en ny EU-debatt nå, men at det er viktig å styrke tilknytningen til EU på forsvars- og sikkerhetsfeltet.

Andre tar til orde for at Norge bør gå inn i EU for å etablere et alternativ til Nato, blant andre Venstre-leder Guri Melby og flere fremstående EU-forskere. Med trusselen fra Russland og en amerikansk administrasjon som gjør sitt beste for å skape usikkerhet om USAs forsvarsforpliktelser i Europa, er det forståelig.

Men å gå inn i EU nå eller i overskuelig fremtid vil ikke gi oss den sikkerheten vi er ute etter. Snarere tvert imot.

Ingen grunn til å tvile på USAs forpliktelser

Forsvaret av Norge baserer seg på at vi skal holde ut til våre viktigste allierte, amerikanerne, kommer oss til unnsetning. Dette er grunnen til at det blant annet er øremerket styrker og forhåndslagret store mengder amerikansk militært utstyr på norsk jord.

Hvorvidt denne unnsetningen utløses av Nato-paktens artikkel 5, eller av USA alene, er ikke avgjørende, så lenge vi kan stole på at hjelpen kommer. Det finnes ingen grunner til å tvile på USAs forpliktelser overfor Norge.

Senest ved det nylige norske statsbesøket i Washington DC ble det understreket at Norges og USAs felles allianseforpliktelser og interesser vis-à-vis Russland ligger fast.

Norge er i en særstilling

Nei, man kan ikke nødvendigvis stole på en amerikansk president som endrer budskap fra en dag til neste, og som har som strategi å fremstå uforutsigbar.

Likevel: Faktum er at president Donald Trump ikke på noe tidspunkt, hverken de siste 100 dager eller i løpet av sin første periode, har bidratt til å så tvil om amerikanske allianseforpliktelser til Norge. Merk også at Trump-administrasjonen aldri har sådd tvil om Svalbards status, selv om flere kommentatorer har ment at det ville skje.

Norge er i en særstilling: Vår strategiske plassering tett på Russlands atomarsenaler på Kolahalvøya skiller oss fra resten av Nato. I amerikanske øyne forsterkes denne særstillingen av at vi også står utenfor EU.

Det gir oss en anledning til å være en brobygger mellom Washington DC og Brussel. Nok en gang er småstaten Norge i posisjon til å bokse over sin vektklasse. Går vi inn i EU, vil vår mulige innflytelse svekkes hos begge parter.

Lite å tape

Så hva taper vi på å holde oss utenfor EU? Fra et sikkerhetspolitisk ståsted: lite.

EU er fortsatt langt unna å være en militær allianse med evne og vilje til å forsvare sine medlemsstater. De enkelte medlemsstatene har i de siste 20 årene heller inngått forpliktende forsvarssamarbeid utenfor EU.

EU har riktignok tatt viktige skritt for å øke samarbeidet innenfor europeisk forsvarsindustri. Men Norge har på dette området ikke noe nevneverdig å vinne eller tape på å bli medlem.

Et annet viktig skritt har vært å åpne for at medlemsstatene kan øke statsgjelden for å styrke sine forsvarsbudsjetter. Her har Norge (heldigvis) statens pensjonsfond utland.

Vi bør stå utenfor nå

Ut over dette har erfaring vist at EØS-avtalen sikrer oss en god nok tilknytning til EU på de fleste områder. Se eksempelvis forsikringene om at Norge vil bli værende innenfor EUs tollmurer i en mulig handelskrig med USA.

Der hvor EØS-avtalen ikke er dekkende, har vi klart å fremforhandle avtaler utenom, slik som partnerskapsavtalen innen sikkerhet og forsvar som ble undertegnet i 2024.

For all del, det er åpenbart risiko forbundet med å stå utenfor EU. Det skjer for eksempel en rivende utvikling på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet.

Men i sum har jeg tvilt meg frem til at vi bør stå utenfor nå. Tungen på vektskålen er hensynet til Norges sikkerhet i en krevende tid.