Historien om krigsfangene fra det tidligere Sovjetunionen er verdt å minnes.
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har i 15 år markert en minnedag for henrettede krigsfanger fra det tidligere Sovjetunionen i Kristiansand rundt 5. mai. Markeringene har funnet sted enten ved Vollevannet eller ved Grønn slette i Jegersberg. Dette har vært åpne markeringer, men med gjennomgående lavt oppmøte. I år valgte vi å gjøre det annerledes.
Denne gangen inviterte vi to historieklasser fra KKG til et undervisningsopplegg der de fikk lære om hvem disse menneskene var, hvordan de endte opp her i Norge, og om behandlingen og skjebnen de møtte her på Sørlandet.
35 elever deltok, og undervisningen varte i en dobbelttime. Det var altså flere og yngre deltakere enn på lenge som var med å lære om, og reflektere over, denne viktige delen av krigshistorien.
Hvorfor skal de sovjetiske krigsfangene glemmes?
Åpen
En naturlig del av årets gjennomføring var refleksjon om hvorvidt vi i det hele tatt skal markere denne dagen. Russiske myndigheter har brukt minnesmerker, blant annet i Norge, til å fremme sitt narrativ for å rettferdiggjøre krigshandlinger, overgrep og imperialisme i fortid og nåtid. Dette kunne derfor ført til at vi avsluttet de årlige markeringene.
De henrettede ved Grønn slette i Jegersberg i april og mai 1945 er:
Fjodor Tsjerbakov;
Nikolaj Gladkikh;
Stepan Korotkov;
Grigorij Tsjerbakov
Semjon Kotlik
Disse menneskene har selvsagt ingenting å gjøre med Putin og Russland sin angrepskrig mot Ukraina. Derfor har vi også i mai i år brukt anledningen til å minnes disse fem, og deres 13 000 medborgere som ble ofre nazismen her i Norge. Mange av elevene ble overrasket av å lære at det var flere mennesker fra Sovjetunionen som døde på norsk territorium i forbindelse med okkupasjonen enn nordmenn.
Hvorfor skal de sovjetiske krigsfangene glemmes?
Åpen
Som elevene fikk klart formidlet, er ikke denne grusomme behandlingen noe som bare har skjedd «der ute», men også her i vår egen by. Det gjorde inntrykk på elevene å se gravmerkene ved Grønn slette, og lære om hva som har skjedd her, omtrent i deres egen skolegård.
Fjermeros og Andresen er direkte misvisende i sine innlegg når de beskylder ARKIVET for å underslå disse krigsfangenes historie i Kristiansand. Formidlingen og undervisningen vår knyttet til krigsfangene fra det tidligere Sovjetunionen møtte et større og yngre publikum enn de tidligere markeringene.
Historiene om krigsfangene fra det tidligere Sovjetunionen fortelles også hver dag i vår permanente utstilling – der det er viet god plass til formålet.
Nazismens siste ofre ble skutt i Kristiansand
Åpen
I arbeidet med fanger.no bevarer og tilgjengeliggjøre vi også denne historien digitalt. Den midlertidige utstillingen Minnekommisjonen, som var tilgjengelig fra 8. mai 2023 til oktober 2024, handlet om hvordan vi alltid gjør valg om hvilke historier som trekkes fram fra 2. verdenskrig. En av historiene som vi valgte å løfte fram var historien til Pjotr Botsmanov – en krigsfange fra det tidligere Sovjetunionen.
Kunnskapen om disse krigsfangenes skjebne, og hva vi mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre gjør dypt inntrykk. Det minner oss også i dag om viktigheten av grunnleggende menneskeverd, menneskerettigheter og fred.
Kristine Storesletten Sødal (direktør), Oscar Strøm-Jensen (formidler) og Ole Jørgen Søndbø Abrahamsen (historiker)