I behovet for å «lytte til folk» er det noen partier som nå tenker for rastløst og for kort

Høyres Nikolai Astrup har ombestemt seg om bensinprisene. Foto: Olav Olsen

Et stortingsflertall med hastverk presser frem kutt i bensin- og dieselprisene. God politikk er det ikke.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Krigen i Midtøsten har drevet bensin- og dieselprisene til værs, helt opp til rundt 30 kroner literen. Det griper hardt inn i hverdagsøkonomien for familier og næringsdrivende. Pumpeprisene kommer på toppen av andre priser som er gått mye opp, særlig på mat.

Men betyr det at drivstoffet er blitt så dyrt at politikerne øyeblikkelig må gripe inn? Svaret bør her være et klart og tydelig nei, selv om en pumpepopulistisk allianse av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet onsdag fikk tvunget gjennom en hastebehandling av saken.

Literprisen kan bringes litt ned ved å kutte i veibruksavgiften til staten. Alt torsdag kan Stortinget votere over et forslag fra Høyre om å fjerne denne avgiften helt i månedene fra 1. april til 1. september.

Men pumpeprisen vil fortsatt være høy, samtidig som staten mister fire milliarder kroner som kunne ha vært brukt på noe bedre. Å sette avgifter opp og ned i takt med svingninger i pumpeprisen er kostbar, kortsiktig og lite treffsikker politikk.

De norske bil- og drivstoffavgiftene er høyere enn i de fleste andre land. Det har både en budsjett- og miljøpolitisk begrunnelse.

Høyden på dem kan alltid diskuteres. Det blir da også gjort i alle valgkamper og ved behandlingen av de årlige statsbudsjettene. Men nå er det altså noen partier som i behovet for å «lytte til folk» tenker for rastløst og for kort.

Høyres finanspolitiker Nikolai Astrup sa 12. mars til VG et klart nei til krigstilpassede kutt i drivstoffavgifter og matmoms. Det var bedre og mer treffsikkert å sette ned folks inntektsskatt, forklarte Astrup. Men plutselig har partiet hans altså snudd.

Fremskrittspartiet vil som alltid være på lag med bilistene og kutte avgifter. Senterpartiet vil det også, men helst på en måte som ikke bryter samarbeidsavtalen på rødgrønn side.

Strømpriskrisen i 2021, 2022 og 2023 var annerledes. Vanlige familiers fyringsutgifter kunne da brått gå opp i det syv- og åttedobbelte, med svære og nær uforståelige prisforskjeller mellom tidspunkter på døgnet og mellom landsdeler. Så en strømstøtte kom på plass, til slutt også en «norgespris». Den er dyr for staten og har dårlige energi- og miljøpolitiske sider, men behovet for politisk handling var til å forstå.

Krigen i Midtøsten er en katastrofe. Men en grunn til å iverksette hastetiltak i norsk avgiftspolitikk er den ikke. Høyre burde ikke kastet seg inn i konkurransen om å være den største pumpepopulisten.