Det at man blir eldre, er et faktum. Enten man vil eller ikke.
Men fagfolk er svært opptatte av å finne måter å bremse dette på. Spesielt for å bevare hjernehelsen vår lengst mulig.
Og nå har amerikanske forskere oppdaget at det ved en spesifikk alder skjer noe i topplokket vårt. Vi slutter rett og slett å tenke like bra som før.
Vi skal straks avsløre hva svaret er. Men først skal vi møte to damer – en av dem nærmer seg den konkrete alderen, mens den andre har passert med god margin.
– Det er mye vi kan påvirke selv
Både joggesko og treningsklær er på. Selvfølgelig. Trening er et «must» for at Dorthe Stensvold og Atefe Tari skal holde hodene i gang.
– Og frisk luft. Jeg må komme meg ut i dagslys, sier Dorthe og ser ut vinduet.
Vi befinner oss inne på St. Olavs hospital i Trondheim. Her forsker de to på helse, trening og aldring.
Inne hos de to forskerne i Trondheim står tredemøllene og spinningsyklene på rekke og rad.
Foto: Ella Berit Strugstad Mathisen / NRKDamene er henholdsvis 46 og 39 år gamle.
Og alderen de amerikanske forskerne mener er kritisk for de kognitive funksjonene i hjernen vår? 44!
Atefe er 39 år. Om fem år kan hun feire bursdag vel vitende om at nå går det «nedover».
– Jeg ser ikke mørkt på å bli 44. Vi vet så mye om hvor viktig livsstils-valg er. Også for hjernen. Det er mye vi kan påvirke selv, sier hun.
Men hva med Dorthe på 46 – har hun merket en forskjell?
Hjernen får mindre energi
I den nye studien fra USA har forskerne analysert hjernen til mer enn 19.000 mennesker. De har blant annet sett på kommunikasjonen mellom ulike regioner i hodet.
Det de fant var at man i gjennomsnitt ser en negativ endring omtrent midt i 40-årene.
Og årsaken? Resultatene tyder på at når hjernen vår eldes, har insulin en redusert effekt på nervecellene. Noe som igjen betyr at mindre glukose tas opp som energi og at hjernens signaler lettere blir brutt.
– Disse funnene er svært verdifulle.
Det sier Maryam Ziaei. Hun er hjerneforsker ved NTNU i Trondheim.
– Dette gir et klarere bilde av hvordan metabolsk helse er intrikat knyttet til hjernens funksjon. Funnet kan bane vei for nye strategier for å forhindre eller forsinke kognitiv nedgang.
Og det beste av alt – de amerikanske forskerne mener å ha funnet noe som kan hjelpe.
Maryam Ziaei er hjerneforsker ved NTNU. Hun mener funnene i den nye studien gir håp for framtiden.
Foto: NTNU / NTNUEt alternativ til glukose
I stedet for at hjernen skal belage seg på insulin, kan analysene tyde på at det er bra å bruke ketoner som et slags alternativt «drivstoff», skriver forskerne.
Ketoner er kjemikalier som produseres i leveren. Disse brukes som en energikilde når det er en begrensning i inntak av karbohydrater. Altså når glukose ikke er lett tilgjengelig.
Teorien ble deretter testet i en egen studie med 101 deltagere. Disse menneskene var i ulike aldre. De fikk blant annet tilført et ketontilskudd for å se hvordan hjernen reagerte.
Effekten blir beskrevet som svært god av forfatterne. Og at man så best effekt i alderen 40–59 år. Ketonene hadde redusert virkning i alderen 60–79. Dette kan bety at timingen må stemme.
Man bør altså starte med ketoner tidlig i 40-årene, skriver forskerne. Enten via diett eller gjennom kosttilskudd.
– Dette representerer et paradigmeskifte i hvordan vi tenker på forebygging av hjernealdring. Det sier Botond Antal ved Stony Brook University i USA. Han er førsteforfatter av studien.
Selv om det ennå ikke finnes en god oppskrift som passer alle, mener NTNU-forsker Maryam Ziaei, at studien forsterker ideen om at en sunn livsstil og metabolsk terapi kan bidra til å holde hjernen vår sunn lenger.
– Rykk og napp
Tilbake i treningsrommet på St. Olavs hospital, kan Dorthe Stensvold fortelle at hun har merket lite endring siden fylte 44 år.
– Med hånda på hjertet, så tror jeg ikke at jeg har merka at det har slått til ennå, ler hun.
46-åringen tror det vil komme perioder i livene våre hvor vi er ekstra sårbare, og hvor alderen derfor vil merkes mer.
– Det er jo en stor populasjon som er undersøkt, så det er jo selvfølgelig noe i disse resultatene. På individnivå tror jeg de bommer ganske grundig. Det vil nok gå i rykk og napp, sier hun.
Dorthe Stensvold forsker på aldring og livskvalitet.
Foto: Ella Berit Strugstad Mathisen / NRKPublisert 22.03.2025, kl. 12.10