I Sverige kalles de umareller. Hva skal de kalles i Norge?

1 day ago 2

Foto: Stein J. Bjørge

Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

Heisekraner fascinerer Stig Reidullf. Minst to ganger i uken er han innom det nye regjeringskvartalet.

Der har han funnet noen kikkehull inn til byggeplassen.

Umareller kaller svenskene sånne som ham. Nå kan det bli et nyord også i Norge.

Publisert: 17.08.2025 18:13 | Oppdatert: 17.08.2025 18:41

Kortversjonen

Oslo opplever en byggeboom med nye sykehus, høyhus og en verdensattraksjon. Dette tiltrekker seg mange byggekikkere, også kjent som «umareller» i Sverige og Italia.
Begrepet umarell refererer til spesielt menn som ser på byggeplasser. Det ble kåret til årets nyord i Sverige.
«Umarell» kan også feste seg som et nytt norsk ord, noe professor Gisle Andersen mener kan skje på grunn av ordets spredning og humoristiske appell.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Nye sykehus, høyhus og en helt ny verdensattraksjon. Det bygges som aldri før i Oslo.

For umareller er det gode dager.

Utenfor Oslo Spektrum står det nå seks gravemaskiner, det er store hull i bygningen.

Utenfor regjeringskvartalet ser man lastebiler som kjører nede i et dypt søkk i bakken.

Stig Reidulff er 60 år. Minst to ganger i uken tar han en tur til to av Oslos mest spektakulære byggetomter for tiden.

Det handler om å se et bygg reise seg, forklarer han.

Stig Reidulff diskuterer ofte det han ser, med kollegene.

– Det mest fascinerende er jo bygninger som man vet blir et landemerke, som blir stående i noen generasjoner.

Som regjeringskvartalet og byens nye skyskraper ved Oslo Spektrum.

Nyord i Sverige

Umarell ble i Sverige kåret til årets nyord i desember i fjor. De hadde lånt ordet fra italienere. For fire år siden havnet det i den italienske ordboken.

Direkte oversatt, fra en norditaliensk dialekt, betyr det «liten mann». Ordet er snappet opp og brukt av en italiensk forfatter og beskriver i dag mer et kulturelt fenomen.

Et bedre ord på norsk vil nok være byggekikker. Kanskje hobbyinspektør. Men skal vi være tro mot hva italienerne og svenskene mener en umarell er, må vi skrive:

Menn som stirrer på byggeplasser.

Der liker de å stå og henge, noen med medbrakt fluktstol.

– Det er noe med kompleksiteten i alle disse byggeprosjektene, sier Reidulff.

For byggekikkere kan det sitre i magen om man beveger seg rundt i byen. I Oslo bygges det for tiden for flerfoldige milliarder kroner.

Ved Majorstuen stasjon står det over 40 maskiner, de sørger for ny gangbro, ramper og trapper:

Det skal bygges ny T-banelinje, nye sykehus. Og om tre år vil et splitter nytt vannforsyningsanlegg stå klart.

Det nye regjeringskvartalet er snart ferdig. Da gravearbeidene begynte kunne man se en helt spesiell gravemaskin her: En Caterpillar 349EL, som veier 55 tonn.

Den gule gravemaskinen, med brede belter under seg, kan grave dypt og med stor kraft. Den ble brukt til å grave ut den 27 meter dype kjelleren.

Den nevnte gravemaskinen (nummer tre fra venstre) i arbeid i regjeringskvartalet i 2015.

Borrer i fjell

Nå ruller det gravemaskiner overalt. De graver store hull. Flerrer opp asfalt. Heisekraner snur stålkonstruksjoner og broer på bodet.

På Blindern bygges et livsvitenskapsbygg, Norges mest avanserte forskningsbygg. Med store borerigger har det blitt boret flere hundre hull ned i fjellet.

På Bryn skal det bygges et helt nytt bysentrum. Et hundretall nye leiligheter på Frysja. Kollektivboliger på Ulven. Svømmehall på Stovner. Ungdomsskole i Bjørvika:

For ikke å glemme det som er tenkt å bli Norges nye verdensattraksjon: Vikingtidsmuseet.

Kjenner du umarellkribling? Her kan du umarelle i Oslo:

Mangler hull i gjerdet

Reidulff har lagt seg til en rutine. Skal han ut av kontoret går han først innom byggeplassen mellom Akersgata og Grubbegata, der det nye Regjeringskvarslet er i ferd med å ferdigstilles.

– Noen minutter ved gjerdet her, er fin rekreasjon.

Det vil si, det er ikke så lett å faktisk stå å stirre på akkurat denne byggeplassen.

Det irriterer ham.

– Det er ikke hull i gjerdene rundt, det skjønner jeg ikke poenget med. Vil ikke tro de klarer å holde på noen hemmeligheter av den grunn.

Den beste plassen, forteller Reidullf, er gitterporten ved Akersgata. Eller trappen foran Deichman, det gamle biblioteket. Der har man fullt oversyn.

Vaktbikkjer

I Sverige og USA har umarellene sin egen Facebook-side, der de deler bilder av heisekraner, gravemaskiner og store hull i bakken.

Med bilder av seg selv, stående med hendene foldet på ryggen, hender det at de også freser litt fra seg: Jobb fortere! Flytt mursteinene noen centimeter til venstre!

Reidulff er mer fascinert av heisekraneneheisekraneneSe eksempler på ulike kraner lenger ned i artikkelen..

– Det er rimelig høyt, god lufting for å si det sånn. Ikke for enhver mann.

Spenningen er riktignok i ferd med å dabbe litt av utenfor regjeringskvartalet. Mye er ferdig. Y-blokken er revet.

For en byggekikker er det store akkurat nå byens nye «skyskraper».

I sommer startet rivingen av Oslo Spektrum, søyler, vinduer og vegger forsvant. Store maskiner skal tygge i stykker gammel betong.

100-meterbygget skal bli like høyt som Oslo Plaza, med 27 etasjer. I 2028 åpnes den nye konsertsalen med flere tusen sitteplasser.

Store rivingsmaskiner er i gang med å tygge i seg betong fra Oslo Spektrum.

– Her er det mye som kan gå galt. Ramler noen ned der, blir hengende som en pendel over konstruksjonene, kommenterer Reidullf.

Helt siden han var liten har han hatt en interesse for planker og bygging. Faren hans var av samme sort. Da han ble pensjonist fikk han en rutine. Først frokost. Så en lang bytur til fots for å se på alt som ble bygget. I helgene gikk han natteravn.

– For å se at byen lever og hvordan den utvikler seg. På godt og vondt, forteller sønnen.

Vil du umarelle? Nederst i denne saken finner du en guide for hva du bør se etter!

Redulff er utdannet byggingeniør og jobber selv som byggeleder. Ofte ser han likesinnede som stiller seg opp for å kikke.

– Det var alle typer folk. Noen kan navn på alle maskinene og er nok litt «rainman» når det gjelder kunnskap om dem, ler han.

Noen ganger kan umarelling avdekke skjulte perler for spesielt interesserte. Ved Trefoldighetskirken i Oslo kan man for eksempel se en relativt sjelden norskprodusert Moelven MK694 krantraktor av eldre årgang. Disse ble produsert av Moelven Brug. Noen steder, særlig på byggeplasser i Rogaland, kan man også observere den Bryne-produserte gravemaskinen Brøyt, som av en del entusiaster anses som verdens beste.

Jo da, de kan være til bry. Som troll i et kommentarfelt.

Men også troll kan brukes til noe.

I en by i Italia har ordføreren ansatt byens «umareller» som vaktbikkjer. En gjeng pensjonister jobber skift for å spore opp ting som bør rettes opp i byen, som huller i asfalten, skjeve fortau eller byggeplasser som mangler riktige skilt.

En svensk byggeplass tok også grep. De bygget en egen utkikkspost, et slags galleri, for de pensjonerte mennene som pleide å møtes for å drikke kaffe der hver torsdag. De elsket å se på at den nye broen tok form.

Nyord i Norge?

Språkrådet i Norge kårer nyordene i desember, i november samles de for første gang.

Vi ringer sjefen for kåringen, professor Gisle Andersen ved Norges Handelshøyskole. Han har studert språklige nyskapninger siden 2009.

– Hvor stor en sjansen for at vi gjør som svenskene?

– Litt større enn 50 prosent, hvis jeg kjenner dynamikken rett. Det er et artig ord!

Nye fenomener blir ofte et nyord. Populærkulturen og media påvirker også. Har ordet en opprinnelsesdato er sannsynligheten stor. Det har umarell: Desember 2024, da svenskene kåret det til et av årets nyord.

– Denne saken, om umareller, er jo også med på å påvirke det. Da får ordet en spredningseffekt.

– Wops!

– Det er jo observatørens paradoks. Man kan ikke studere noe uten å direkte eller indirekte påvirke fenomenet. Det at vi har denne samtalen kan gi ordet drahjelp.

Andersen understreker at beslutningen tas i et fellesskap.

– Men ordets opphav peker på at det kan være en god kandidat. Jeg er ganske optimist når det gjelder ordet umarell. Det har jo også en humoristisk side som appellerer til folk.

– For å stille deg et kritisk spørsmål: Ordet i seg selv gir jo ikke mening?

– Akkurat det taler imot. Man kan ikke lese seg til betydningen av det.

Umareller i sving i Italia, som er ordets opphavsland. Her bivånes arbeidet med Piazza Maggiore i Bologna i mars 2016.

– Det er heller ikke kjønnsnøytralt?

– Det dyrker en stereotypi, men det må være lov å ikke alltid være så politisk korrekt. Jeg liker ordet kulturkjerring for eksempel. Det er problematisk, men gir samtidig noen assosiasjoner.

– Hva er egentlig nytten med sånne begreper?

– Når man setter navn på et begrep, så forsterker det opplevelsen av fenomenet. Sannsynligheten for at man ser en mann som står og stirrer på en byggeplass, er større fordi vi har fått dette ordet. En slags leksikalsk knagg som øker sannsynligheten for at vi legger merke til det som ordet refererer til neste gang man ser det.

Umarell-guide: Dette kan du se etter på byggeplassene (bildet er fra Majorstuen stasjon)

Er du en umarell?

Ja, dette treffer meg.

Nei.

Nei, men jeg vil gjerne bli det.

Nei, jeg er tilfeldig forbipasserende.

Jeg anser meg selv som skuelysten.

Read Entire Article