Kan alvorlig skade ICC og vanskeliggjøre driften av domstolen, sier menneskerettighetsekspert.
Publisert 23.09.2025 23:51
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) forbereder seg på kraftige sanksjoner fra USA. Det melder nyhetsbyrået Reuters, som siterer seks ulike kilder med kjennskap til saken.
Sanksjonene kan komme allerede denne uken, og vil ifølge Reuters ramme domstolen som helhet.
Grepet fra USA er et svar på domstolens etterforskning av krigsforbrytelser i Gaza. USA har tidligere innført sanksjoner mot navngitte dommere og anklagere i ICC, men de varslede sanksjonene går etter domstolen som helhet.
Dette kan skape utfordringer for domstolens daglige drift.
– ICC er heldigvis ikke avhengige av USA, de har aldri bidratt til ICC. Men det er klart at USA skader ICC dersom de sanksjonerer domstolen slik det er varslet, sier generalsekretær Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomiteen til TV 2.
Krisemøter
Reuters skriver at domstolen allerede har holdt interne krisemøter for å drøfte konsekvensene av de potensielle sanksjonene. Alle domstolens ansatte har nå fått utbetalt lønn for resten av 2025 på forskudd, for å sørge for at sanksjonene ikke hindrer domstolen i å betale sine ansatte.
Tre kilder forteller også at ICC allerede leter etter nye leverandører av software og bank-tjenester, i frykt for at disse også vil rammes av sanksjonene.
– Sanksjoner fra USA kan alvorlig skade ICCs tilgang til finansiering både fra banker og stater, og vanskeliggjøre driften av domstolen. Det vi frykter, er at sanksjonene kan ha ringvirkninger utover USA ettersom USA har stor betydning for det globale finansmarkedet, sier Lindeman.
Den norske Helsingforskomiteen har signert et opprop hvor man ber statene som har signert Romatraktaten om å beskytte domstolen de selv er medlem av.
– De må gjøre alt i sin makt for å stanse de foreslåtte amerikanske sanksjonene mot ICC, en uavhengig juridisk institusjon, heter det i oppropet.
TV 2 har kontaktet Statsministerens kontor for en kommentar i saken. SMK ønsker ikke å kommentere før sanksjonene eventuelt er bekreftet fra USA eller ICC.
– Går enda hardere ut
En talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet oppfordrer ICC til å «endre retning» ved å gjøre «nødvendige strukturelle endringer» innad i organisasjonen.
– USA vil ta ytterligere grep for å beskytte våre modige tjenestefolk og andre, så lenge ICC fortsetter å utgjøre en trussel mot våre nasjonale interesser, heter det i uttalelsen fra utenriksdepartementet. Hva disse «ytterligere grepene» inneholder, er foreløpig ikke kjent.
ICC har tiltalt Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, så vel som ledere i Hamas, for krigsforbrytelser begått under krigen i Gaza.
Denne etterforskningen pekes på som hovedårsaken bak de varslede sanksjonene.
– Også i sin første periode gikk Trump ut mot ICC og nektet den daværende sjefanklageren innreise til USA. Nå går han enda hardere ut, noe jeg tror ikke minst er forbundet med ICCs etterforskning av Israels forbrytelser på Gaza, sier Lindeman.
– Juridisk krigføring
Verken USA eller Israel er medlem av domstolen, men ettersom ICC anerkjenner Palestina som stat, sier domstolen at de har jurisdiksjon for alle forbrytelser begått på palestinsk område. USA og Israel er ikke enig i denne tolkningen.
– ICC er en trussel mot nasjonal sikkerhet som har blitt brukt i juridisk krigføring mot USA og Israel, har utenriksminister Marco Rubio tidligere uttalt.
USA har tidligere i år innført sanksjoner mot sjefanklager Karim Khan i ICC for hans rolle i Gaza-etterforskningen.
Lindeman mener USA har egne motivasjoner for å gå etter domstolen.
– USA har aldri vært en støttespiller av ICC, selv under perioder med demokratiske presidenter. De har aldri signert Romatraktaten, en viktig årsak til det er at USA alltid har vært redd for at amerikanske soldater eller offiserer involvert i krigsforbrytelser i utenlandsoperasjoner, skal straffeforfølges av domstolen, avslutter Lindeman.


















English (US) ·