Identitetskrise på Nytorget?

Har byantikvaren og byarkitekten vært involvert i prosessen, og hva er deres tanker om dette prosjektet på Nytorget? Foto: Anders Minge

DEBATT: Som innbygger i trehusbyen og nabo til Nytorget, har jeg i likhet med mange andre stusset på utformingen av de nye bed-områdene på torget. Nytorget er selve porten til Pedersgata, Varmen og Storhaug. En transformert bydel med industrihistorie, masse sjel og spennende arkitektur.

Selve Nytorget omkranses av 1800-tallets trehusbebyggelse, jugendbygget som huser Rogaland kunstsenter og vakre Sankt Petri kirke i tegl.

I utbygging av nytt torg har man et mangfold av arkitektoniske og estetiske referanser å bygge på, og mulighetsrommet for historiefortelling og identitetsmarkører serveres på sølvfat.

Det er derfor skuffende å se resultatet. Vel å merke, uten ferdig beplantning. Hvordan har kommunen tenkt rundt fargevalg, materialvalg og tematikk?

Foto: Anders Minge

De nedfelte brogangene er laget i et materiale som minner om plast. Det gir assosiasjoner til materialer brukt på lekeplasser, som etter kort tids bruk mister form og farge, og som flasser av partikler.

Og hva er levetiden på det jute-lignende tauet som binder trepålene rundt bedene? Og har man tenkt at de sprikende stilvalgene samsvarer eller snakker sammen med andre elementer i bybildet? Det er ikke lett å se.

Uten inngående kunnskap om valgene som er tatt, er man nok likevel ikke helt på viddene hvis man påstår at materialene og estetikken ikke vil stå seg over tid.

Dette er jo i så fall også i sterk kontrast til den kvaliteten tidligere byggeskikk kan vise til. Kanskje var ikke dette et mål i bestillingen, men med tanke på kommunens fokus på vern, blir man en smule forvirret.

Trehusbyen er underlagt retningslinjer for vern og kommunens byantikvar har utviklet flotte veiledere, blant annet med historisk fargepalett, anbefalte stil og materialvalg.

Tar man en tur i området vil man fort se at dette i stor grad tas hensyn til og ivaretas. Hvorfor gjenspeiles ikke dette på Nytorget? Har byantikvaren og byarkitekten vært involvert i prosessen, og hva er deres tanker om dette prosjektet?