Idrettslege advarer mot biobanding: - Et veldig farlig spor

Morten Munkvik mener metoden kan være skadelig for unge utøvere og føre til frafall.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

– Jeg tror dette er et veldig farlig spor for barne- og ungdomsidretten, sier Morten Munkvik.

Idrettslegen snakker om biobanding, en treningsmetode der man deler inn lag etter biologisk alderbiologisk alderEt mål på hvor langt kroppen din har kommet i vekst og utvikling. i stedet for kronologisk alder.

Som VG har omtalt veies 11-åringer for å finne biologisk alder.

– Biobanding – å dele inn lag etter biologisk alder i stedet for kronologisk alder – er ingen dum idé, enten det er bredde- eller eliteklubber, sa idrettsviter og universitetslektor Daniel Jansson ved Umeå universitet til VG i forbindelse med den saken.

Treningsmetoden er godt kjent i Tyskland og England. I Norge har Viking forsøkt biobanding på 11–14-åringer, også Lillestrøm vil teste det i år.

Idrettslege Morten Munkvik er ikke sikker på hvor lurt det er.

– Jeg forstår at det er med gode hensikter, og at de vil spillerne det beste, men det må gjøres i riktig rekkefølge.

I artikkelserien «Det delte Fotball-Norge» ser VG på tiltak for de yngste talentene, fra 12–15 år, som velges og selekteres av toppklubber og Norges Fotballforbund (NFF).

Munkvik mener det er store mangler i forskningen som er gjort på biobanding.

– Bare fordi det er mulig og enkelt betyr ikke det at det er lurt, konstaterer han.

Og det kan få konsekvenser for barne- og ungdomsfotballen i Norge, ifølge Munkvik.

– Hva vet vi om hvordan en ung idrettsutøver tar en sånn beskjed? spør han seg.

Metodene som brukes for å få frem biologisk alder krever alle veiing av unge utøvere.

Idrettslegen trekker fram at dette dreier seg om ungdom som er i en sårbar fase av livet.

– Kanskje vi taper idrettsutøvere på grunn av dette, at de får en beskjed de ikke takler følelsesmessig.

Han er klar på at det er flere faktorer som spiller inn når en snakker om hvem som blir proff og ikke.

– Vinnerskaller og spillerforståelse er uavhengig av vekt og vekstsoner i knokler. Det kompenserer for fysiske mangler, fordi når de forstår spillet så godt trenger de ikke å løpe like fort.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Munkvik påpeker også at denne formen for screening ikke kan fortelle noe om skaderisiko og stiller spørsmål om hvem screeningen kommer til gode.

– For meg er dette kron og mynt, eller kanskje verre. Folk faller fra som kanskje ellers kunne ha vært et talent.

– Uten å ha en god bredde, som er den måten vi driver idrett i Norge, får vi ingen topp heller.

Han kaller selekteringen for et skummelt spor.

– Sånn som det er nå er det bare farlig, avslutter han.

Assisterende generalsekretær Else-Marthe Sørlie Lybekk i Norges idrettsforbund er også kritisk til praksisen.

– Jeg er redd for at det går for langt, at vi objektiviserer barn. De er egne individer som må ses som det de er og ikke hvor mye de veier.

Hun er selv mamma til en 11-åring, og er også trener i barneidretten.

– Som mor vil jeg ikke at min 11-åring skal veies, konstaterer hun og oppfordrer andre foreldre til å følge opp barn i denne alderen tett, da det kan skape kroppspress og kroppsmisnøye.

– Det er en grunn til at de er forsiktige med veiing av toppidrettsutøvere på Olympiatoppen også.

Sørlie Lybekk trekker frem at fellesskap skal være fokus i denne aldersgruppen.

– Man deler opp grupper etter ulike kriterier, jeg er usikker på om fast oppdeling er en god idé. Fysikk er en ting, men den mentale modningen er også veldig viktig. Det handler om å bruke sunn fornuft, hvem passer bra sammen, hvem er trygge på hverandre, sier Sørlie Lybekk.

På spørsmål om hva hun synes om at både toppklubber og NFFs «landslagsskolen» veier barn for å finne biologisk alder, svarer hun:

– På generelt grunnlag synes jeg ikke noe om veiing av barn i idretten. Jeg oppfordrer både foreldre, trenere og idrettene til å bruke sunn fornuft og tenke helhetlig utvikling av barn og unge, og tilrettelegge for utvikling og idrettsglede gjennom andre virkemidler.

– Som forelder ville jeg aldri akseptert det overfor mine egne barn. Det har jeg store etiske bekymringer rundt og jeg mener det er helt unødvendig. Trenere som er tett på utøverne bør klare å fange opp behov til den enkelte og tilpasse trening uten å måtte veie de.