Ikke alle blir bedre av å spille på gode lag

For samtidig blir du ikke nødvendigvis en bedre spiller om de som er bedre rundt deg blir fjernet – og du må spille med dårlige spillere.

For den virkelige testen på kvalitet kommer når du selv må ta ansvar. Når du ikke kan lene deg på de sterke rundt deg, men må løfte fram laget ditt.

X-faktoren som skaper vinnere

En god spiller på et dårlig lag må lære seg å finne x-faktoren – det lille ekstra som gjør at man likevel kan vinne kamper som man egentlig ikke burde vinne. Den evnen skaper tøffinger. Spillere som Panzer Hagen, Ronny Johnsen, Kjetil Rædal og Steffen Iversen tok ansvar og løftet laget sitt. Slike typer som vi har mangel på i dag. De gjorde spillerne rundt seg bedre, og de fikk fram seieren selv når laget ikke var best på papiret.

Det var slik vi fikk frem lederskikkelser og personligheter som bar norsk fotball fremover.

Når alle er vant til komfort

Problemet i dag er at mange spillere vokser opp med gode baner, gode lagkamerater og trygge rammer. De blir vant til komfort. Men så fort de havner i et lag som ikke holder samme nivå, sliter de. Da faller de ned, i stedet for å skinne.

For det er lett å være god når du har gode rundt deg. Den ekte styrken vises først når du klarer å løfte de rundt deg – når du kan skape vinnere ut av et lag som egentlig burde tape.

Spørsmålet er derfor: Hva vil vi ha – spillere som kun fungerer når alt rundt dem er perfekt, eller spillere som tar ansvar og løfter hele laget?

Det er den forskjellen som avgjør hvem som blir husket.