Ikke alle kan velge sykkelen framfor dieselen

DEBATT: Ikke alle kan velge sykkelen framfor dieselen.

Høye drivstoffpriser rammer skjevt – spesielt de som bor utenfor byene og de som jobber i praktiske yrker. Foto: Shutterstock

Vi er lærlinger i ulike bransjer i regionen, sammen med en litt eldre kollega. Felles for oss er at vi allerede er ute i arbeidslivet – i anlegg, transport, service og andre yrker. Vi kjenner derfor konsekvensene av politikken som diskuteres i Stavanger Aftenblad, både på kroppen og på lommeboka.

De siste ukene har vi lest om «dieselbrølet», avgiftskutt på drivstoff og ikke minst saker om 481 sykkelparkeringsplasser på Randaberg og over 1000 ved Ikea på Forus. For oss henger dette tett sammen, og viser en debatt som mangler balanse.

Utilstrekkelig for mange

La oss starte med det positive: Det er bra at Stortinget har vedtatt et midlertidig avgiftskutt på drivstoff. Det viser at politikerne ser alvoret. Når prisene øker kraftig, rammer det folk i arbeid og næringslivet direkte. Som det også pekes på i debatten, brukes drivstoff i stor grad til verdiskaping – til å komme seg til jobb, gjøre jobben og frakte varer. Når kostnadene blir for høye, stopper aktivitet opp.

Men samtidig oppleves tiltakene som utilstrekkelige for mange av oss.

For mens noen diskuterer prosenter av inntekt brukt på drivstoff, lever vi i en hverdag der bilen er helt nødvendig. Som lærlinger har vi ofte lav inntekt, varierende arbeidstider og arbeidsplasser som ikke alltid er tilgjengelige med buss eller sykkel. Da merkes hver krone ekstra på dieselprisen.

Samtidig ser vi en utvikling der det planlegges enorme mengder sykkelparkering. Over 1000 plasser ved Ikea og hundrevis på Randaberg er ment som gode klimatiltak. Problemet er at slike krav ofte ikke henger sammen med hvordan folk faktisk lever.

Alternativene må fungere

Som det er blitt påpekt i debatten: Vi kan ikke legge opp til at folk skal velge bort bilen før alternativene faktisk fungerer. For mange av oss er ikke sykkel et realistisk alternativ – verken på grunn av avstand, arbeidstid eller type jobb. Du sykler ikke til en anleggsplass med verktøy og utstyr, og du sykler ikke mil etter mil i all slags vær før en tidlig arbeidsdag.

Dette handler ikke om å være imot miljøtiltak. Vi ønsker også en grønnere fremtid. Men virkemidlene må være treffsikre. Når det stilles krav om hundrevis av sykkelplasser samtidig som drivstoff blir dyrere, oppleves det som om politikken ikke treffer oss som faktisk er ute i arbeid.

Det blir også et spørsmål om rettferdighet. Høye drivstoffpriser rammer skjevt – spesielt de som bor utenfor byene og de som jobber i praktiske yrker. Samtidig er det ikke alle som har mulighet til å kjøpe elbil eller benytte seg av gode kollektivtilbud.

Dette rammer oss

Vi mener derfor at debatten må nyanseres. Avgiftskutt på drivstoff er ikke bare «subsidier til bilister» – det er et tiltak for å holde hjulene i gang i samfunnet. Samtidig må satsing på sykkel og klima tilpasses virkeligheten, ikke bare ambisjonene.

Som lærlinger står vi midt i dette. Vi er fremtidens arbeidskraft, men også de som kjenner dagens utfordringer mest direkte.

Spørsmålet er ikke om vi skal velge diesel eller sykkel. Spørsmålet er om vi klarer å føre en politikk som faktisk tar hensyn til begge deler – og til oss som skal få samfunnet til å gå rundt.

Disse lærlingene ved Øksnevad vgs. har også signert innlegget: Laurits Høgstø (19), Celestin Habimana (35), Bendik Hetland (19), Tobias Helland (19), Henrik Driveklepp (19), Kristian Forus (19), Zander Heggelund (18), Eldar Jensen (18), Thorvald Whist (19) og Julian Gåsland (21).