Ikke helt betryggende

For to år siden ble det lagt en plan for hvordan Forsvaret skal få et skikkelig løft. Det skulle skje raskt. Siden har det blitt åpenbart at gjennomføringen av planen har gått for sakte og at pengene ikke strekker til.

Alt som må kjøpes inn, ble dyrere. Deler av Forsvaret sliter med å drifte det de har. Det har vært store kutt i øving og trening for å lappe sammen budsjettet. De ansatte i Forsvaret merker daglig at det ikke er mulig å levere på oppdraget med de pengene de har.

Slikt går en liten stund.

Statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsjef Eirik Kristoffersen under fremleggelsen av den justerte langtidsplanen for forsvaret fredag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Å klare å avskrekke Russland og å forsvare oss hvis angrepet kommer, haster mer nå. Iran-krigen har gjort det verre.

Derfor skal regjeringen ha ros for at noe faktisk blir fremskyndet i planen som ble lagt frem i dag: To fregatter og en ubåt kommer raskere enn ventet. Om kort tid får Forsvaret dessuten langtrekkende missiler, som kan treffe mål langt inne i Russland. Dette er bra.

Det er også godt at regjeringen har innsett at det trengs mer penger. Noe annet ville vært umulig å forklare, gitt at behovet for et sterkere forsvar har økt.

Like fullt: Jeg har noen alvorlige bekymringer.

Forsvaret sliter med å endre seg raskt nok i tråd med erfaringene fra Ukraina. Ja, en eventuell krig i Norge vil være annerledes enn i det flate landskapet der i øst. Norge og de allierte vi kan stole på har mange kraftfulle kapasiteter Ukraina ikke har. Ikke minst F35 kampfly.

Men det er for mye av en hvilepute.

Ja, droner var også en del av Nato-øvelsen Cold Response nå i vinter. Men det er en utbredt bekymring i Forsvaret at det går for tregt. Her en finsk soldat under øvelsen. Foto: Aino Vaananen / AP / NTB

Sendrektigheten knyttet til blant annet droner er til intens frustrasjon for mange av dem som er tettest på ukrainske styrker. Kilder i flere ulike deler av Forsvaret sier nøyaktig det samme: Det går ikke i nærheten av fort nok.

Det er ganske alvorlig. Regjeringens plan er altfor vag på det punktet.

Dronene har endret krigen radikalt. Vi ser det også nå i Midtøsten.

«Droner er integrert i alt vi gjør når vi øver sammen med allierte,» sa forsvarsminister Tore O. Sandvik til NRK fredag. Ja, noen droner er det. Innovasjon skjer, og mer enn for et par år siden. Men han skaper et feil inntrykk.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik sammen med den britiske forsvarsministeren John Healey Setermoen skytefelt i februar. Foto: Jan Harald Tomassen / Jan Harald Tomassen

Mange forsøker desperat å få ting til å skje fortere, og bruker det de har. Ett lite, illustrerende eksempel: Under øvelsen Cold Respons tidligere i mars, ble det brukt billige droner som slapp tennisballer på soldatene. Et kreativt forsøk på å få soldatene til å forstå trusselen.

Men den gjennomgripende endringen uteblir, også i regjeringens nye plan.

En annen urovekkende svakhet er hvor sakte det går å få på plass luftvern som beskytter byene mot missiler. Når vi også vet at det er altfor få tilfluktsrom, er planen er for dårlig på dette punktet. Her vil regjeringen møte hard motstand.

Ja, Forsvaret blir styrket på noen vesentlige områder de neste årene. Vi kan bite godt fra oss. Kostnaden ved å angripe blir høyere i løpet av de neste årene.

Forsvarets regnestykke går også mer opp med regjeringens nye plan. Men det største grepet de gjør, er å skyve mye ut i tid.

Frp-leder Sylvi Listhaug er blant dem som må overbevises om at regjeringens plan for Forsvaret er god nok. Hun er skeptisk til at så mye utsettes. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Norge vil fortsatt, i langt tid, ha et for svakt forsvar hvis plan A ikke virker. I et scenario der Russland skulle klare komme seg godt over grensen, er det for tynt.

Trening til Heimevernet, opprettelsen Brigade Sør og helikoptre til spesialstyrkene er ikke utsatt fordi behovet er blitt mindre. Det skyves på fordi pengene ikke strekker til nå.

Dette er en vanskelig avveiing. Det er stort press på offentlige budsjetter over hele linjen nå. Skal Forsvaret få mer, blir det mindre penger til skole, helse og politi. Det er nok også grunnen til at forsvarssjef Eirik Kristoffersen ikke har insistert på mer penger.

Det skaper frustrasjon internt, fordi så mange kjenner på at de ikke er helt godt nok rustet for det som kan treffe dem.

Noen steder er det garantert mulig å gjøre ting mer effektivt. Det finnes blant annet eksempler på at kostnaden ved enkelte nye bygg er hinsides. Regjerigen foreslår at standarden på nye bygg skal senkes. Det er klokt.

Når forsvaret nå må få enda mer av kaken, må vi være trygge på at hver eneste krone går til å sikre Norge.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.