Ikke legg ned fylkes­kommunen!

Fylkesordfører Ole Ueland (H) fotografert gjennom Rogaland fylkeskommune sin logo. Foto: Fredrik Refvem

DEBATT: For Arbeiderpartiet er fylkeskommunen først og fremst en samfunnsutvikler. Vår viktigste oppgave er å sikre at folk har en jobb å gå til, at de kommer seg på jobb, og at bedriftene får den kompetansen de trenger.

Fylkeskommunen er limet mellom stat og kommune. Vi ser helheten: at busstilbudet passer skiftarbeidernes arbeidstid, at videregående opplæring matcher behovene i det lokale næringslivet, og at kultur-, idretts- og næringspolitikken trekker i samme retning. Uten et regionalt nivå som kjenner lokale forhold og samtidig har kraft til å løfte større satsinger, blir det markedet alene som styrer – og da taper ofte distriktene.

Videregående opplæring er nøkkelen til framtidens arbeidsliv. Én kommune er for liten til å tilby et bredt spekter av kostbare yrkesfag, og staten er for langt unna til å vite om vår region trenger flere sveisere, elektrikere eller helsefagarbeidere akkurat nå. Når Høyre og Frp vil splitte opp dette ansvaret, gambler de med tilgangen på fagarbeidere. Å investere i ungdommens kompetanse er vår viktigste investering.

Høyre har igjen børstet støv av forslaget om å fjerne fylkeskommunen for å «redusere byråkrati» og bringe tjenestene «nærmere folk». Men la oss være ærlige: Oppgavene forsvinner ikke. De flyttes enten til statlige direktorater i Oslo eller til interkommunale samarbeid uten direkte folkevalgt styring.

I praksis kan det bety at byråkrater langt unna skal avgjøre når ferja går langs kysten, eller hvordan skoletilbudet i distriktene skal organiseres. Beslutninger som i dag tas av folkevalgte med lokalkunnskap, flyttes lenger bort fra dem det gjelder. Det er ikke mindre byråkrati – det er mindre demokrati.

Kritikken om at fylkeskommunen er et «unødvendig mellomledd» treffer ikke virkeligheten. Hvis fylkeskommunen fjernes, svekkes den politiske styringen regionalt. Makt flyttes fra åpne folkevalgte organer til lukkede styrerom eller statlig forvaltning. Det er en gavepakke til byråkratiet, ikke til innbyggerne.

Vi trenger mer politikk, ikke mindre. Fylkeskommunen bruker innkjøpsmakten til å stille krav om seriøsitet og lærlingplasser. Vi sikrer kollektivtilbud også der det ikke er kommersielt lønnsomt, fordi folk skal kunne bo og arbeide i hele fylket. Slike oppgaver løses ikke av markedet alene.

Svaret på framtidens velferdsutfordringer er ikke å rive ned demokratiske strukturer, men å styrke dem. Fylkeskommunen er til for å utvikle samfunnet, skape arbeidsplasser og sikre god utdanning i hele landet.

Det ansvaret bør ligge hos folkevalgte – ikke hos statlig byråkrati.