Ikke legg ned ultraluyd-utdanningen for jordmødre!

Helse- og omsorgsdepartementet – og helseminister Jan Christian Vestre – kan fortsatt sikre finansiering og videreføring av utdanningen i ultralyddiagnostikk. Foto: Lise Åserud / NTB

DEBATT: Jeg er ultralydjordmor ved Stavanger universitetssjukehus og foretakstillitsvalgt i Den norske jordmorforening. Jeg har selv tatt utdanningen ved NTNU. Nå er den i ferd med å forsvinne.

Landets eneste universitetsutdanning i ultralyddiagnostikk for jordmødre står i fare for å bli avviklet. Ikke fordi behovet er borte. Men fordi finansieringen fra Helse-Midt uteblir.

Prisen? Om lag 8 millioner kroner. I stedet for å sikre videreføring av universitetsutdanningen ved NTNU, velger Helse Midt-Norge en spareløsning som i praksis svekker utdanningen til intern opplæring ved St. Olavs hospital.

Faglig nedgradering

Samtidig har Stortinget vedtatt at alle gravide skal få tilbud om tidlig ultralyd, og at rutineultralyd inngår som en del av den offentlige svangerskapsomsorgen. Vi har altså lovet et nasjonalt tilbud – men er i ferd med å svekke kompetansen som skal levere det.

Dette handler om kvaliteten på oppfølgingen som gravide i Rogaland møter i hverdagen.

I tillegg er dette spesielt bekymringsfullt i en tid hvor kravene til prenatal diagnostikk øker, og hvor tidlig og presis oppdagelse av avvik er avgjørende for god oppfølging.

Forslaget er å erstatte universitetsutdanningen med intern opplæring i sykehus. Det kan ved første øyekast fremstå som en praktisk løsning. Men det representerer en tydelig faglig nedgradering.

Dette er en utdanning og et fagmiljø som er bygget opp gjennom flere tiår ved NTNU og St. Olavs hospital, i tett tilknytning til landets nasjonale senter for fostermedisin – et miljø med helt unike forutsetninger for å utvikle, samle og videreføre nasjonal kompetanse.

Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til hva som faktisk vil erstatte dagens utdanning. Det er varslet at tilbudet kan videreføres som intern opplæring eller kurs, men uten universitetsforankring. Det innebærer ikke bare en endring i navn, men også risiko for svekkede krav til innhold, struktur og kvalitet.

Lavere kvalitet

Det er også grunn til bekymring at denne omleggingen skjer uten tydelig involvering av fagmiljøet som har utviklet og drevet utdanningen gjennom flere tiår. Dette fremstår som særlig bekymringsfullt sett i lys av at fagmiljøet selv i liten grad er involvert i prosessen.

Når beslutninger om nasjonal kompetanse tas uten å forankres i det miljøet som faktisk besitter kompetansen, svekker det både kvaliteten og tilliten til prosessen.

I dag utdannes ultralydjordmødre i ett nasjonalt fagmiljø, med felles standard og kvalitet. Det er nettopp dette som sikrer likeverdige tjenester for gravide – enten de følges opp i Stavanger, Arendal, Bodø eller Trondheim.

Hvis vi fragmenterer utdanningen, risikerer vi større forskjeller og lavere kvalitet.

Dette kan få konsekvenser også lokalt. Ved Stavanger universitetssjukehus er vi avhengige av en stabil tilførsel av høyt kvalifiserte ultralydjordmødre for å opprettholde et trygt og forsvarlig tilbud til gravide.

Rives raskt ned

Kompetansen tar tiår å bygge opp. Den er nå i ferd med å rives ned på kort tid. Dette er ikke bare et regionalt problem. Det er et nasjonalt ansvar.

Dette er en sak som også våre lokale politikere må ta ansvar for. Når nasjonal kompetanse bygges ned, får det direkte konsekvenser for tilbudet vi skal gi gravide i vår region.

Helse- og omsorgsdepartementet – og helseminister Jan Christian Vestre – kan fortsatt sikre finansiering og videreføring av utdanningen.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å bevare den. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.