1 day ago
6
Det lite omtalte Rådet for drivstoffberedskap møtes normalt bare en eller to ganger i året.
Men da transporten av olje og gass gjennom Hormuzstredet stoppet opp, måtte rådet kalle inn til ekstramøte.
Flere ganger.
– Rådet har hatt ekstra møter i forbindelse med situasjonen i Midtøsten, bekrefter rådets leder, Elisabeth Bolstad, overfor TV 2.
Sikkerhetsklarerte medlemmer
Rådet ble opprettet i 2019 og har ni medlemmer. Alle er sikkerhetsklarert for nivå hemmelig eller høyere, etter sikkerhetsloven.
Hovedoppgaven er å bistå regjeringen med råd for å sikre tilgangen til drivstoff i kriser.
Det er det flere grunner til.
En av dem er at oljenasjonen Norge ikke er selvforsynt med diesel og flydrivstoff. Vi er avhengige av at det internasjonale markedet fungerer.
Og der kommer Rådet for drivstoffberedskap inn. Medlemmene representerer ulike deler av oljebransjen. Det er de som må slå alarm, hvis forsyningen svikter.
Stengningen av Hormuzstredet stilte nye krav til årvåkenhet.
– Rådets individuelle medlemmer rapporterer ukentlig til Næringsdepartementet rundt forsyningssituasjonen for flytende drivstoff for eget selskap, sier Bolstad.
Får drivstoffet vi trenger
Så langt får Norge det drivstoffet vi trenger, forsikrer næringsministeren, hun er «sjefen» til Bolstad.
– Det er per nå ikke registrert mangel på produkter eller logistikk- og leveranseproblemer, sier Cecilie Myrseth (Ap) og viser til nettopp Rådet for drivstoffberedskap.
Vide fullmakter
Skulle forsyningen fra det internasjonale markedet svikte dramatisk, har Regjeringen vide hjemler til å iverksette beredskaps- og krisehåndteringstiltak gjennom blant annet næringsberedskapsloven.
Det er en kraftfull lov.
Drivstoff kan for eksempel prioriteres til Forsvaret, nødetater, helsevesen og matforsyning før sivile forbrukere får tilgang.
Noe som vil oppleves som rasjonering for vanlige forbrukere.
Næringsministeren understreker at det skal mye til før vi havner der. Norge er godt rustet til å håndtere midlertidige avbrudd i forsyningen.
– Vi har et raffineri, vi er en del av et stort internasjonalt drivstoffmarked og importerer allerede betydelige mengder drivstoff – vi kan også øke importen, sier Myrseth.
Beredskapslager for 20 dager
– I tillegg har vi beredskapslagre som dekker rundt 20 dagers forbruk, legger hun til.
Dyrere og mer sårbar import
Sjefforsker Gunn Alice Birkemo ved FFI er en av forfatterne bak en rapport som er kritisk til den norske forsyningssikkerheten.
Rapporten kom i mars og poengterer at Norge bare har ett oljeraffenri (på Mongstad utenfor Bergen), noe som gjør landet sårbart ved bortfall av terminaler, havner eller distribusjonskapasitet.
– I fredstid vil nok ikke drivstoffmangel oppstå umiddelbart fordi vi har innebygde buffere som kommersielle lagre, langsiktige kontrakter og løpende, om enn dyrere, import, sier Gunn Alice Birkemo til TV 2.
Likevel: Det skulle ikke mer enn noen uker med krig i Iran til før utfordringene ble merkbare, sier hun.
Flere land vurderte krisetiltak
Flere land diskuterte krisetiltak etter det amerikansk-israelske angrepet på Iran
I Myanmar begynte myndighetene å rasjonere drivstoff til privatbiler. Biler fikk bare kjøre annenhver dag etter bilnummeret.
På Filippinene meldte myndighetene at det var en reell mulighet at fly kunne måtte settes på bakken.
Sørkoreanske flyselskaper fikk meldinger om mulige restriksjoner på fylling av jet fuel, og at myndighetene diskuterte å omdirigere eksportrettet jet fuel til hjemmemarkedet
– Importen pågår fortsatt, men er blitt mer indirekte, dyrere og mer sårbar. Lavere produksjon av raffinerte produkter i Midtøsten, kombinert med høyere betalingsvilje i Asia.
– Det gjør at Europa får mindre å rutte med og at Norge i større grad må konkurrere om tilgjengelige dieselvolumer fra andre leverandører.
English (US)