– Ikke vær naive

1 day ago 8



PST har advart lenge. 

Våre naboland tetter dette sikkerhetshullet.

Norges regjering lovte for to år siden å gjøre det samme – men sier nå at en ny ordning ikke vil komme på plass i år heller. 

 TV 2
TV 2-AVSLØRING: I 2024 avslørte TV 2 at flere russere med bånd til Putins regime, eide hytter midt i et av Norges viktigste militære områder. Hyttefeltet ses her i fjellsiden bak den militære flyplassen i Bardufoss. Foto: TV 2

– Få opp farten, er den klare beskjeden til Norge fra finske og svenske sikkerhetseksperter.

De snakker om innstramminger i eiendomslovene. Oppkjøp av eiendom i strategiske områder kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, slik både PST og en rekke eksperter har påpekt.

April 2024: Lovte å ta grep 

TV 2 sine avsløringer i april 2024 vekket oppsikt. Da kunne TV 2 fortelle at russiske borgere, med bånd til det russiske maktregimet, eide eiendom på strategisk viktige steder i nord. 

– Dette er gutta til Putin

Flere av dem eide hytter som så rett ned på Bardufoss flystasjon, som blir brukt av både norske og allierte styrker.

– Dette er gutta til Putin, sa forsker ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen.

– Dette viser at vi ikke har hatt den kontrollen vi kanskje burde.

Også den svenske sikkerhetseksperten Patrik Oksanen, som blant annet har skrevet bok om hybridkrigføringen til Russland, gikk hardt ut mot norske myndigheter:

– Eiendommene kan omgjøres til instrument som brukes til å ramme norsk, svensk eller finsk sikkerhet, uttalte han til TV 2.

 Ole Enes Ebbesen / TV 2
KRITISK: Sikkerhetsekspert Patrik Oksanen er lite imponert over fremgangen på arbeidet med strengere eiendomslover i Norge. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Det er alvorlige tider. Det er krigstider. Så å ligge på ryggen og slikke sol, det kan man ikke lenger.

Norges daværende justisminister Emilie Enger Mehl lovte å ta grep og se til Finland.

Norge vurderer fremdeles

Finland innførte i 2020 et krav om at personer og selskaper fra land utenfor EU og EØS måtte søke om tillatelse fra forsvarsdepartementet for å få kjøpe eiendom.

En rekke russiske borgere fikk avslag av hensyn til Finlands sikkerhet.

– Vi vil se på det finske systemet, som kan innebære forhåndsgodkjenning av visse eiendommer eller hvis man har en viss nasjonalitet, sa Mehl til TV 2 i april 2024.

Men et slikt system lar vente på seg. Justis- og beredskapsdepartementet sier de fremdeles vurderer hvordan en ny ordning skal se ut.

 Per Haugen / TV 2
SVARER: Kristine Joy Nordenson Kallset (Ap) er statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Foto: Per Haugen / TV 2

– Vi har jobbet med en godkjenningsordning for enkelte eiendommer som er i nærheten av skjermingsverdige objekter og som har nasjonal sikkerhetsinteresse, sier statssekretær Kristine Joy Nordenson Kallset (Ap) til TV 2.

– Nå jobber vi med å se på hvordan dette gjøres i våre naboland.

Hun sier at regjeringen ikke mener det er nødvendig med en forhåndsgodkjenning av alle eiendomskjøp til borgere utenfor EØS, slik Finland hadde.

I Finland er tonen en helt annen – de har strammet ytterligere inn.

– Ikke vær naive

I fjor vedtok parlamentet et forbud mot salg av eiendom til borgere i land som har «krenket en annen stats territoriale integritet, suverenitet og uavhengighet» og «hvis eneste statsborgerskapsland kan vurderes å utgjøre en trussel mot Finlands nasjonale sikkerhet».

I praksis betyr dette at borgere fra Russland og Belarus ikke lenger får kjøpe eiendom i Finland.

– Tiden for naivitet er over, sier Pauli Kiuru til TV 2. Han sitter i forsvarskomiteen i den finske nasjonalforsamlingen. 

 Tommy Storhaug / TV 2
VEDTOK LOV: Pauli Kiuru mener russisk oppkjøp av eiendommer kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

– Hva er ditt råd til Finlands naboland? 

– Vel, jeg er ikke i en posisjon der jeg kan fortelle dere hva dere bør gjøre, men ikke stol på Russland, sier han. 

– Hold øynene åpne og ikke vær naive. Ikke vær naive, gjentar han, før han legger til:

– Vi er Nato-allierte, og vi må stå sammen.

Ny invitasjon til Norge

Den finske utenriksministeren sa for over to år siden at Finland gladelig ville dele sine erfaringer med Norge. Nå gjentar hun invitasjonen.

 Ole Enes Ebbesen / TV 2
NY INVITASJON: Finland har det strengeste eiendomslovverket i Norden. Utenriksminister Elina Valtonen mener det er nødvendig og viser til rikets sikkerhet. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Våre norske venner er alltid velkommen til å komme hit og snakke direkte med våre myndigheter og lovgivere. Vi i regjeringen deler gjerne vår ekspertise og analysene bak beslutningene våre, sier Elina Valtonen til TV 2.

– Tror du svakere reguleringer i ett land kan føre til sårbarheter for resten av Norden?

– Jeg er sikker på at våre norske venner er klar over den langsiktige strategiske trusselen Russland utgjør – ikke bare mot Ukraina, men mot oss alle i den frie verden.

Sverige strammer også inn

Også Sverige har kommet lenger enn Norge på dette feltet. Den svenske regjeringen ønsker blant annet krav om forhåndsgodkjenning av visse eiendomssalg, og opplyser til TV 2 at de planlegger å fremme et lovforslag for Riksdagen i juli i år.

Opposisjonspartiet Socialdemokraterna ønsker å gå enda kraftigere til verks. De vil ha et forbud mot russiske eiendomskjøp i Sverige, slik som i Finland.

De går altså mye lenger enn sitt norske søsterparti Ap, som vil ha en mer begrenset mekanisme for forhåndsgodkjenning.

– Slik vi ser trusselbildet i dag, så mener vi at fokuset skal være på det som er nasjonale sikkerhetsinteresser, sier statssekretær Kallset.

– Vi jobber med hva som er den riktige innretningen slik at vi kan treffe de rette eiendommene hvor det er behov for ekstra sikkerhet.

Men hun kan ikke si når ordningen kommer på plass.

– Jeg tror ikke den kommer til å være på plass i løpet av året.

– Det har gått to år siden regjeringen sa de ville se til Finland, men det er fortsatt ikke klart. Hvorfor ikke?

– Fordi i et fritt og åpent samfunn som vårt så er det jo mange vurderinger som må gjøres. Vi må se hvor går den riktige balansen mellom nødvendig kontroll og den åpenheten vi ønsker i samfunnet.

– Få opp farten

Sikkerhetsekspertene reagerer på at dette arbeidet tar så lang tid i Norge.

Patrik Oksanen sier det er på høy tid å handle. Han er tilknyttet den svenske tankesmia Frivärld og er også strategisk rådgiver ved den svenske Försvarshögskolan.

– Det er ganske åpenbart at Norge ikke har beveget seg slik Finland har gjort, og Norge beveger seg også saktere enn Sverige – og jeg synes Sverige beveger seg for sakte, sier Patrik Oksanen, og legger til:

– TV 2 hadde flere avsløringer for to år siden som burde ha fremskyndet lovgivningen. Det er på høy tid å få på plass dette nå.

Også den finske sikkerhetseksperten Minna Ålander oppfordrer Norge til å få opp farten.

 Ole Enes Ebbesen / TV 2
OPPFORDRING: Minna Ålander er ekspert på finsk sikkerhetspolitikk. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Sett i gang raskt, for slike juridiske prosesser tar tid, sier Ålander.

– Det er viktig å være i forkant og forsøke å forutse hvor de neste smutthullene kan oppstå.

Fordel med like lover

Patrik Oksanen viser til at Norge, Sverige og Finland er som en øy her oppe i nord. Russland ser på regionen som ett operasjonelt område og vet å utnytte sikkerhetshull, ifølge ekspertene. Derfor er det en stor fordel om lover og praksis er mest mulig like i de nordiske landene.

– Vi deler alle samme øy i et strategisk perspektiv. Dermed blir ett lands svakhet også de andres svakhet, sier Oksanen. 

 Ole Enes Ebbesen / TV 2
HENGER SAMMEN: Norge, Sverige og Finland deler én og samme halvøy. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Den finske sikkerhetseksperten Minna Ålander stemmer i.

– Det er selvfølgelig ikke bra for hele regionen vår hvis ett land ligger langt bakpå, sier Ålander, som er analytiker ved senter for Østeuropastudier ved Utenrikspolitisk Institutt i Stockholm.

Hun sier hun er enig i vurderingen finske myndigheter har gjort når det gjelder å innføre slike strenge begrensninger selv i et åpent og demokratisk samfunn. 

I Finland har russiske borgere som bor i landet protestert mot de kraftige innstrammingene.

– De føler seg diskriminert basert på nasjonalitet. Er det riktig å gå så langt?

– Jeg vil si at det finnes gode grunner for denne typen lovgivning, gitt dagens trusselbilde, slår Ålander fast.

Read Entire Article