Ingen dramatisk legeflukt fra SUS

DEBATTEN: Debatten rundt legeflukten er preget av sterke ord og bekymring, over 43 leger sies å ha sagt opp ved SUS i løpet av ett år, og det tales om nasjonal krise. Men tallene forteller et mer nyansert bilde.

De objektive talenes tale er tydelig; det er ingen dramatisk legeflukt på norske sykehus, skriver innsenderen. Foto: Jarle Aasland

Allerede i 2004 så vi at turnover ved SUS lå rundt 4 prosent, ca. 200 av 5 000 ansatte sluttet hvert år. Når man ser at 660 leger, eller årsverk, «slutter» i året, som utgjør 3,98 prosent av de ca. 16 600 legeårsverk som nå finnes, peker de objektive realitetene i retning av at dette snarere er en normal og forventet rotering i helsesektoren enn en dramatisk flukt.

Tallenes tale

Debatten om legeflukten har fått meg til å børste støv av en rapport jeg og en kollega utarbeidet i 2004 (Olsen og Lie, 2004). Den gang var årlig turnover ved SUS at ca. 200, av 5000 ansatte, sluttet i året, som utgjorde 4 prosent turnover.

Aftenbladet skriver med store ord: «43 SUS-leger sluttet på ett år: – Vi står i en krise.»

I løpet av ett år sa over 40 leger opp jobbene sine ved Stavanger universitetssjukehus. – En nasjonal krise, sier lederen i Overlegeforeningen.»

Videre skriver oppsummerer Aftenbladet krisen:

«Nå slår både Clementsen og de tillitsvalgte SUS-legene alarm om legeflukten fra offentlige sykehus:

• 2. september skrev Bergens Tidende at 40 av 2000 leger har forlatt Haukeland universitetssjukehus fra april i fjor til april i år. På to år har 70 leger forsvunnet.
• Nå viser tall fra Legeforeningen at 43 av 1000 leger sluttet på Stavanger universitetssjukehus (SUS) i samme periode. Det tilsvarer nesten hver 20. lege.
• 22 av 43 som sa opp på SUS var erfarne overleger. Disse kommer i tillegg til de 29 overlegene som sluttet året før.»

Skjer i hele landet

– Dette skjer ikke bare i Stavanger, eller bare på Vestlandet. Dette foregår over hele landet. Og det er et stort, nasjonalt problem, sier Clementsen, leder i Norsk overlegeforening.

Tallene over viser at turnover på Haukeland og SUS er helt ordinær og kanskje til og med lave når vi sammenlikner med generell turnover i helsetjenesten:

Haukeland: 2 prosent turnover siste år, og 1,5 prosent (30) året før. Dette er lave tall.

SUS: 4,3 prosent av 2000, er som forventet, på samme nivå som for 20 år siden.

TV2 viser til Aftenbladet og SUS, og mener vi har en nasjonal krise med turnover i helsetjenesten: «På under tre år har 1980 leger sluttet i jobbene sine på offentlige sykehus». I snitt slutter altså 660 leger på norske sykehus per år.

Tall fra SSB viser at antallet årsverk for leger og legespesialister har steget jevnt fra 2015 til 2024. Leger er den nest største gruppen ansatte i spesialisthelsetjenesten, med 16 600 årsverk, ifølge SSB som regjeringen siterer. Fra 2015 til 2024 er antall leger økt med 27 prosent i spesialisttjenesten. Norge har den høyeste dekningen leger i EU/EØS, med 5 per 1 000 innbyggere, ifølge regjeringen.no. Behovet for leger øker naturligvis i tråd med eldrebølgen.

Når vi ser på de faktiske tallene, ser vi altså at mediedeklarasjonen om at «leger slutter» ikke reflekterer en netto nedgang i legeårsverk – snarere tvert imot: det viser en jevn økning i avtalte legeårsverk i perioden. 660 årsverk (1980/3) utgjør kun 3,98 prosent av 16600 årsverk og utgjør helt ordinære og forventete tall.

Når vi i tillegg tar med at de fleste som slutter, går over til sårt tiltrengte stillinger i andre offentlige helsetjenester, så fremstår sirkulasjonen av ansatte naturlig i økosystemet til helsetjenesten. At ansatte i midlertidige stillinger søker mer permanente stillinger, er naturlig, og forventet.

Ingen dramatisk legeflukt

Det er nok og slik at mange av dem som starter på SUS som leger, kommer fra midlertidige stillinger fra andre institusjoner, som for eksempel fra spesialisthelsetjenester i andre byer. Dette er sårt tiltrengt kompetanse som tilføres SUS, men som fraflyttende sykehus naturlig nok vil savne. Denne dynamikken gjelder i hele arbeidslivet. Det er ikke særegent for helsetjenesten.

De objektive tallenes tale er tydelig; det er ingen dramatisk legeflukt på norske sykehus.

Fremtidens debatt bør heller fokusere på bedring av arbeidsvilkårene i sektoren, både for leger og andre yrker, som jeg absolutt har forståelse for kan være krevende og belastende over tid.

Ansatte må bli hørt og ha innflytelse; kjernen i gode leveranser er bærekraftig arbeidsbelastning. Sykefraværet i sektoren viser stort forbedringspotensial og at det er mye å ta tak i, utvilsomt.

Ansattes arbeidsvilkår og belastning har naturlig nok sammenheng med kvalitet og pasientsikkerhet, så det er mer enn nok gode grunner for å diskutere arbeidsvilkår, til og med basert på mer objektive realiteter om turnovernivåer blant legestanden.