Det er et av de mest alvorlige lovbruddene man kan begå mot et barn.
Et brudd på menneskerettighetene.
I Norge kan kjønnslemlestelse straffes med opptil 15 års fengsel.
Siden 2005 har over 70 saker vært anmeldt.
Fagmiljøet roper varsko: de tror norske jenter fortsatt blir sendt ut av landet for overgrepet.
Likevel har ingen blitt dømt siden loven ble innført i 1995.
Hvorfor er det slik?
Sliter med håndheving
I over ti år har advokat Cecilia Dinardi jobbet med barns rettigheter.
Flere av sakene har handlet om jenter som har blitt kjønnslemlestet. Andre har stått i reell fare for overgrepet.
– I denne type saker, så har jeg inntrykk av at man får en slags berøringsangst.
Hovedproblemet er nemlig ikke lovverket, mener hun.
– Det handler mer om hvordan vi skal håndheve loven.
Alvor uten konsekvens
En dybdeanalyse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress tok for seg 54 anmeldte saker fra 2005 til 2016.
Hovedkonklusjonen var at politiet tok sakene alvorlig.
Grundige avhør og rettsmedisinske undersøkelser ble gjennomført.
Likevel ble alle disse sakene henlagt.
Rapporten peker på en nærmest umulig bevissituasjon.
De «umulige» sakene
Sakene er nemlig svært vanskelige å avdekke.
Kjønnslemlestelsen kan ha skjedd i et annet land.
Det kan ha gått lang tid før overgrepet blir oppdaget.
Skadene er vanskelige å tidfeste gjennom medisinske undersøkelser.
Og de mistenkte er ofte offerets nærmeste. Foreldre eller slektninger.
– Vi har lav oppdagelsesrisiko. Vi har bevisproblemer med disse sakene, sier Dinardi.
Jentene er redde
De som rammes, står også ofte i en umulig situasjon.
– De er ofte unge, veldig sårbare og redde for å fortelle hva de har vært utsatt for, sier Dinardi.
Ifølge henne frykter mange at de ikke vil bli trodd.
Andre er redde de vil miste sine nærmeste dersom de sier ifra.
Små tall
Tallene viser også hvor få saker som faktisk kommer inn i systemet.
Mellom 2021 og 2025 ble det registrert ti anmeldelser, med til sammen 16 fornærmede jenter, ifølge Politidirektoratet.
I Politiets sentrale straffesaksregister finnes det 30 anmeldelser mellom 2013 og 2022.
Ingen av disse har ført til tiltale.
Pekeleken
For å kartlegge hvordan slike saker håndteres, kontaktet NRK:
Kripos, Politidirektoratet, Oslo-politiet og Barne- og familieetaten.
Vi spurte alle om å få høre hvilke utfordringer de har i møte med slike saker.
Men ingen hadde en fagperson som kunne svare oss.
Statsadvokaten viser for det meste til analysen fra NKVTS.
De sier de ikke har grunnlag for å påstå at straffesakene blir for dårlig etterforsket i dag.
Justis- og beredskapsdepartementet sier at politiet deltar aktivt i det nasjonale tverrfaglige kompetanseteamet på feltet.
Om NRK ønsker mer informasjon blir vi bedt om å kontakte politiet og påtaleansvarlig.
Vi kontaktet også det nasjonale kompetanseteamet i Bufdir.
De opplyser at de både får henvendelser der det er frykt for at et barn kan bli utsatt, og saker der det er bekymring for at overgrepet allerede kan ha skjedd.
I slike tilfeller veileder de blant annet om hvordan tjenester kan innhente mer informasjon, samarbeide med helsevesen og vurdere videre oppfølging.
Hvordan systemet følger opp dem som allerede er utsatt, og hvorfor sakene aldri når retten, forblir ubesvart.
Glemt i systemet
Organisasjonen SEIF har hjulpet flere jenter og kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse.
De mener at dagens system er bygget for å forhindre nye overgrep.
Men straffeforfølgelse av overgrep som allerede har skjedd, blir ikke prioritert.
– Rettsvernet til den jenta som står der blir feid under bordet, sier Belinda de Leon.
Foto: Kaspara Stoltze / NRK
Foto: Kaspara Stoltze / NRK
Dermed når mange av sakene aldri rettssystemet.
– Når det ikke er yngre søsken i fare, og det ikke utløses avvergelsesplikt, blir sakene ofte ikke meldt videre.
– Da kommer de heller aldri inn i hjelpeapparatet, sier Mersida Spatalaj.
Foto: Kaspara Stoltze / NRK
Foto: Kaspara Stoltze / NRK
Hvordan funker det i andre land?
I dybdeanalysen fra NKVTS trekkes Frankrike frem som et av landene som har fått flest saker gjennom rettssystemet.
Her har over 100 personer blitt dømt for kjønnslemlestelse, ifølge en Reuters artikkel fra 2012.
Frivillige organisasjoner i Frankrike kan opptre som sivil part og bidra til at saker bringes inn for retten – selv uten offerets samtykke, står det i en forskningsartikkel.
Landet har i tillegg et mer systematisert opplegg for oppfølging av jenter i risikosonen.
I Storbritannia finnes det egne varslingsregler og beskyttelsestiltak, ifølge det europeiske likestillingsinstituttet EIGE.
Her hadde de sine to første domfellelser i 2018 og 2019.
I nabolandet vårt Sverige har de også fått enkelte saker til domstolene.
Men ifølge helseforsker ved Universitetet i Gävle, Malin Jordal, er det kun snakk om tre domfellelser siden loven ble innført i 1982.
En gang for alle
Tilbake i Norge ser man et tydelig paradoks, mener Dinardi.
– Vi har ingen saker, men vi vet at det skjer.
Kunnskapsbildet i landet må utredes og kartlegges, slår hun fast.
– På en grundig måte. En gang for alle. Det har aldri blitt gjort.
Foto: Kaspara Stoltze / NRK
Foto: Kaspara Stoltze / NRK
Publisert 09.04.2026, kl. 05.50










English (US)