Donald Trumps tollbarrierer skaper usikkerhet for renten og den økonomiske utviklingen.
Publisert:
Oppdatert nå nettopp
Saken oppdateres.
Norges Bank lar som ventet renten ligge uendret på 4,5 prosent. Der har den ligget siden desember 2023.
Det er knyttet stor spenning til når sentralbanken faktisk kommer til å kutte renten, selv om ingen hadde sett for seg at det skulle skje akkurat denne gangen.
På forrige møte i mars droppet Norges Bank rentekuttet de tidligere hadde varslet. Sentralbanken signaliserte samtidig at de tror på to rentekutt i år, som er færre enn tidligere anslag.
– Prisveksten er fortsatt over målet. Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, sier visesentralbanksjef Pål Longva nå.
Akkurat som i mars signaliserer sentralbanken at renten «mest sannsynlig settes ned i løpet av året».
Les på E24+
DNB Markets-sjefen: Derfor kan børssjokket bli kortvarig
– De er redde for å sette ned for tidlig, sier seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets til E24.
Dagens rentemøte er et såkalt mellommøte. Det betyr at det ikke kommer nye prognoser for økonomien og renten. Det er mindre vanlig at Norges Bank endrer renten og kommer med nye signaler på disse møtene.
Visesentralbanksjef Pål Longva stepper inn for å presenterer rentebeslutningen denne gangen. Grunnen er at sentralbanksjef Ida Wolden Bache har høringer i Stortinget de neste dagene, ifølge Norges Bank.
Uro og toll
Dagens rentebeslutning kommer etter en periode med stor økonomisk uro på grunn av Donald Trumps tollpolitikk.
– Tollbarrierene er blitt mer omfattende, og det er usikkert hvordan det fremtidige handelsregimet blir. Dette kan trekke i ulike retninger for renteutsiktene, sier Longva.
Børsene raste og svingte voldsomt i begynnelsen av april, da USAs president kunngjorde gjengjeldelsestoll mot så godt som hele verden. Markedene har hentet seg inn etter at Trump kom med «tollpausen» som gir lavere satser i en periode, for å forhandle med hvert enkelt land om handelsavtaler.
Samtidig er det fortsatt full handelskrig mellom USA og Kina, økt toll fra USA på en rekke konkrete varer som stål og aluminium, og det kommer stadig nye utspill fra Trump.
Sentralbanksjefen har tidligere uttalt at det er større usikkerhet om de økonomiske utsiktene enn normalt, blant annet på grunn av tollene til Trump.
I dagens rentebeslutning gjentar Norges Bank at usikkerheten er stor. Samtidig skriver de at utviklingen i norsk økonomi har vært omtrent som ventet siden de kom med prognoser i mars.
Uenige
Det er spredning i hva økonomer og markedet ser for seg at vil skje med renten i resten av 2025.
- DNB Markets venter to rentekutt i løpet av året, i tråd med sentralbankens prognose. Meglerhuset tror det første kuttet kommer i september.
- Handelsbanken tror på kun et rentekutt i år – tidligst i september
- Nordea Markets venter ingen kutt i år – og heller ingen neste år
Markedsprisingen tilsier på sin side at det kan bli så mye som tre rentekutt i år. Investorene ser litt mer enn 50 prosent sjanse for et første kutt på neste møte i juni.
Høy prisvekst
Høyere prisvekst enn ventet var en viktig grunn til at det ikke ble noe av kuttet i mars.
Prisveksten gjorde et overraskende byks i februar. I mars dempet så den generelle inflasjonen seg til 2,6 prosent, mot 3,6 prosent måneden før. Kjerneinflasjonen, som er det Norges Bank ser mest på, holdt seg samtidig på 3,4 prosent.
Det er langt over målet om prisvekst på to prosent. Fredag kommer det nye inflasjonstall for april.
I tillegg til prisveksten er Norges Bank også opptatt av arbeidsledigheten, og en rekke andre norske faktorer.
- Arbeidsledigheten har vært lav lenge, og holdt seg i april rundt de lave nivåene sentralbanken har sett for seg.
- Kronekursen har styrket seg litt i år, selv om den fortsatt er på svake nivåer historisk sett. Den har særlig styrket seg mot dollaren. Samtidig har kronen vært litt svakere akkurat i det siste enn Norges Banks prognose for kvartalet. Kronekursen påvirker blant annet importprisene.
- Boligprisene steg kraftig i starten av året, og mer enn Norges Bank så for seg. Men i mars og april har boligprisveksten roet seg, og vært svakere enn anslagene til sentralbanken.
- Lønnsoppgjøret ligger an til å gi solid reallønnsvekstreallønnsvekstFor at folk skal få mer å rutte med må lønningene stiger mer enn prisene. Hvis lønnsveksten er høyere enn prisveksten får man reallønnsvekst, eller økt kjøpekraft., etter at partene ble enige om en ramme på 4,4 prosent.