Ingen vil Europa vel

KOMMENTAR: Når Trump, Putin og Xi styrer mot en ny verdensorden, blir framtiden til Europa og Norge svært usikker.

Xi Jinping og Donald Trump møttes i Kina forrige uke. Foto: Kenny Holston / Reuters / NTB

– Det er tiår der ingenting skjer, og det er uker der tiår skjer, sa Jake Sullivan fra scenen på Statkraftkonferansen i Oslo tirsdag.

Sullivan var USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver fra 2021 til 2025. Han fungerte også blant annet som seniorrådgiver for den amerikanske føderale regjeringen ved atomforhandlingene i Iran.

Det han snakket om var endringene som skjer i verden og om hvordan det påvirker både Europa og Norge. Om hvordan det som har vært reglene for handel i verden er i ferd med å smuldre opp.

USA regnes som en av strategene bak den liberale verdensorden. Men Donald Trumps første presidentperiode fra 2017 til 2021 var et tydelig brudd med denne samarbeidslinjen. I denne perioden har bruddet blitt enda tydeligere.

Xi, Trump og Putin

Den siste uken har Kinas leder Xi Jinping hatt besøk av både USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin.

«Dette har vært et utrolig besøk. Vi har fått til noen fantastiske handelsavtaler», sa Trump etter møtet. Hvor fantastiske disse egentlig er vil jo vise seg.

«I dag har det russisk-kinesiske forholdet nådd et enestående nivå,» sa president Vladimir Putin i en tale til det kinesiske folk før han satte seg på flyet til Kina.

Den som kan smile bredest er likevel Xi Jinping. Russland har blitt enda mer avhengige av Kina, som de selger store deler av oljen og gassen sin til. Kina er helt klart ikke lenger lillebror i forholdet mellom de to landene, ifølge Sullivan.

I 2026 er USA verdens største økonomi, mens Kina er den nest største økonomien. På tredjeplass ligger Tyskland, men den tyske økonomien ligger langt bak de to stormaktene.

Tyskland og Kina

Mens Kinas mål har vært å få hele resten av verden å være avhengige av dem, har Tyskland gått andre veien. Tyskland stengte ned kjernekraftverk og hadde før Russlands invasjon i Ukraina gjort seg altfor avhengige av russisk gass.

Høye energipriser, skatter, konkurranse fra Kina og Trumps toll har blant annet ført til at tyske bilprodusenter tjente nesten 44 prosent mindre i 2025 enn i 2024. Også annen industri i både Tyskland og andre europeiske land har lidd samme skjebne.

Samtidig med dette har Kina åpnet opp og satt i gang byggingen av rekordmange nye kullkraftverk, for å kunne bygge seg opp et verdensherredømme på fornybare energiløsninger.

Kina produserer i dag rundt 80 prosent av solcellekomponentene i verden. De innehar omtrent halvparten av verdens kjente reserver av sjeldne mineraler, og står for 90 prosent av den globale raffinerings- og prosesseringskapasiteten. Kina produserer over 75 prosent av globale litiumion-batterier og kontrollerer rundt 70 prosent av verdens marked for elbilbatterier.

Og mens Europa står overfor en potensiell oljekrise dersom blokaden av Hormuzstredet fortsetter, har Kina bygget seg opp verdens største strategiske og kommersielle råoljelager. Dette overstiger langt de samlede strategiske lagrene i de europeiske OECD-landene, og gir Kina en stor buffer mot en eventuell oljekrise.

Europa i en skvis

Det er altså ikke bare USAs trussel om å forlate NATO og sikkerhetssamarbeidet som knaker i sammenføyningene. Det er hele verdensordenen på handel og samarbeid som vi har kjent den siden andre verdenskrig.

Midt i dette sitter Europa. Og Norge, som selger mesteparten av varene vi produserer til Europa. Kina har, sammen med Russland, i løpet av de siste ti årene tatt til orde for alternative måter å organisere og se verden på. Og får de det som de vil, kommer også vi til å merke det.

Vi er, ifølge Sullivan, inne i det tidligere CIA-sjef William Burns har kalt et «plastisk øyeblikk», der strukturene begynner å smelte før det etablerer seg i en ny form. Den etablerte verdensordenen ødelegges og et nytt internasjonalt landskap formes.

Hvor Europa og Norge passer inn i denne nye verdensordenen er uklart.

Veien videre

Ulf Sverdrup, professor ved Institutt for rettsvitskap og styring ved Handelshøyskolen BI og tidligere NUPI-direktør, sa på konferansen at selv om EU-samarbeidet holder, er det også en indre krise i Europa. Det har i tillegg i flere land vært flere utskiftninger i regjeringer de siste årene. Sentrumspartiene svekkes og ytterpunktene styrkes.

Ifølge Sverdrup er det tre mulige strategier nå for Europa. Å bli en juniorpartner til USA på blant annet teknologi, energi og sikkerhet. Men dette er svært usikkert. De fleste ønsker at USA skal fortsette å være inne i samarbeidet. Men skal resten av Europa si som Tyskland, at det ikke er vi som skal melde oss ut av verden, det er USA? Eller skal Europa og Norge utvide samarbeidet med andre land?

Det var ikke tilfeldig at Indias statsminister Narendra Modi var i Oslo denne uken for å snakke med nordiske statsledere om videre samarbeid.

Frankrikes president Emmanuel Macron sa nylig at «europeere må innse at USA, Kina og Russland er fullstendig imot oss». Og at dette er noe som kommer til å vare, selv om Donald Trump ikke lenger er president.

Eller sagt med konferansier Fredrik Solvangs ord: «Ingen vil Europa vel».