Inger Cecilie vil betale for Quislings grav

Inntil videre er det Kirkens Bymisjon som betaler festeavgiften for familiegravstedet ved Gjerpen kirke i Skien.

Etter at NRK omtalte saken i begynnelsen av november, gjorde bymisjonen helomvending.

– Vi har valgt å avslutte disse forpliktelsene nå og kommer ikke til å betale én regning til for dette gravstedet, sa kommunikasjonsdirektør Marthe Bogerud etter NRKs avsløring.

Vidkun Quisling ledet en tyskstøttet regjering under oppkupasjonen av Norge. Etter frigjøringen i 1945 ble han dømt for landssvik og henrettet.

Bymisjonen mener det er problematisk at gravstedet opprettholdes fordi det ansees som et viktig sted for de som sympatiserer med NS-førerens holdninger.

– Det ligger veldig langt fra det Kirkens Bymisjon jobber for og har som verdier, sa Bogerud.

– Må overholde avtalen

Det får Inger Cecilie Stridsklev til å reagere. Legen og forfatteren i Skien mener bymisjonen må overholde avtalen.

– Kirkens Bymisjon føler vel at de begår en urett ved å holde sine forpliktelser om å betale festeavgiften for gravstedet, slik det norske samfunnet oppfatter det.

– Hvis ingen andre vil betale festeavgiften, kan jeg tenke meg å gjøre det, sier Stridsklev.

Det var Telemarksavisa som først intervjuet Stridsklev om dette.

Besøkte Maria Quisling

Sammen med moren var Stridsklev på besøk hjemme hos Vidkun Quislings enke i Oslo etter krigen.

– Min mor var fylkesleder for NS-kvinnene i Telemark og hadde vært hos ekteparet Quisling under okkupasjonstiden.

Stridsklev sier hun fikk sympati med Maria Quisling.

– Jeg fikk faktisk godhet for denne gamle kvinnen som elsket sin mann til døden skilte og forente dem igjen.

– Mangel på respekt

Stridsklev frykter at Quisling-familiens gravsted kan bli slettet dersom Kirkens Bymisjon ikke lenger betaler festeavgiften.

– Det er definitivt mangel på respekt for de øvrige fire personene som er gravlagt der om gravstedet blir fjernet.

77-åringen tenker da spesielt på Vidkun Quislings far.

– Jon Qvisling var en elsket sogneprest og prost og dessuten lokalhistoriker. Han skrev den første bygdeboka om Gjerpen i to bind.

Mener gravstedet er fredet

Stridsklev mener gravstedet ble fredet allerede omkring 1930 da han ble begravet der.

– Jeg tviler på at det egentlig er nødvendig å betale festeavgift. Det var en tilsvarende bestemmelse overfor biskop Johannes Nilssøn Skaar som også er begravet på Gjerpen kirkegård.

Hun har imidlertid ikke klart å fremskaffe skriftlig dokumentasjon på dette.

Kirkevergen i Skien har overfor NRK opplyst at gravstedet ikke er fredet.

– Jeg er ikke sikker på at kirkevergen i Skien vet hva som ble vedtatt i Gjerpen i 1930, sier Stridsklev.

Fjernet blomster

Siden urnen med Quislings aske ble senket i jorda i 1959, har gravstedet med jevne mellomrom tiltrukket seg sympatisører av landssvikeren.

– At nynazister har oppsøkt gravstedet er ikke grunn nok til at det bør slettes. Det har vært oppmerksomhet rundt det som jeg absolutt ikke har likt, men heldigvis har tagging og slikt blitt spylt bort.

Stridsklev tar ofte turen innom Gjerpen kirkegård når hun er ute på tur med hunden.

– Jeg har oppdaget i det siste at det også er andre som steller gravstedet.

Men hun har også registrert det hun mener er hærverk.

– Det ble lagt ned en bukett der for ikke lenge siden hvor det plutselig bare var én blomst igjen, de andre ble fjernet fra stilkene.

Ukjent med fredning

Kirkeverge Jorunn Fliid i Skien sier hun er ukjent med at Quislings gravsted skal ha blitt fredet på 1930-tallet.

Hun oppfordrer Stridsklev til å oversende eventuell dokumentasjon. Fliid sier hun heller ikke er kjent med at biskop Skaars gravsted er fredet.

Når det gjelder Stridsklevs muligheter til å betale festeavgiften for Quisling-familiens gravsted, sier Fliid at det per nå ikke er aktuelt.

– Det foreligger jo nå en festeavtale, så det er ikke tema nå. Hva som skjer etter 2029, må vi komme tilbake til.

– Men hva skjer om Kirkens Bymisjon ikke lenger vil betale fra 2029 når dere sender ut neste faktura?

– Da kan det hende at gravstedet blir vernet. Gravplassmyndighetene vil da foreta en vurdering, blant annet med bakgrunn i gravstedets historie og betydning som kulturminne, sier Fliid.

– Minimal betydning

Dersom gravstedet til Quisling-familien ved Gjerpen kirke i Skien slettes, vil det ha minimal betydning for historikerfaget, mener Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Det hadde vært noe helt annet dersom det var et arkiv som skulle makuleres eller liknende. Fysiske minnesmerker som dette gravstedet vil kunne ha en betydning for historieformidlingen, men for historieforskningen har det ikke spesielt stor betydning, sier han.