Irans lange armer

En mann i 20-årene erkjenner å ha plassert ut bomben som eksploderte ved inngangen til USAs ambassade i Oslo natt til søndag 8. mars.

Han er siktet i saken, sammen med sine to brødre og deres mor. Mannen beskriver ifølge forsvarer Øystein Storrvik at han handlet alene.

Sveriges Television melder at bombingen i Oslo kan være koblet til den kriminelle organisasjonen Foxtrot i Sverige, som igjen kan kobles til Iran.

– Vi vet fra tidligere saker at Iran har brukt kriminelle nettverk i Europa til å begå oppdrag, sier Cathrine Thorleifsson til TV 2.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, forsker på terror og ledet Ekstremismekommisjonen.

Det er enn så lenge ikke bekreftet at hendelsen i Oslo kan knyttes til Iran, men dette er en av politiets hypoteser.

I den sammenheng er det verdt å merke seg at den terrorsiktede 20-åringen så sent som 16. februar i år opprettet et enkeltpersonforetak.

Dette er typisk et grep som kan benyttes for å overføre betalinger, slik man for eksempel har sett i Irans forsøk på å finne en leiemorder for å ta livet av Donald Trump.

Rekrutterer barn

Dersom det viser seg at Iran står bak bombingen i Oslo, vil dette attentatet føye seg inn i en lang rekke av hendelser i Europa det siste tiåret.

– Bare i løpet av det siste året har det iranske regimet stått bak mer enn 20 potensielt dødelige angrep på britisk jord, sier statsminister Keir Starmer i Storbritannia i en tale 28. februar.

For ordens skyld: Iran benekter at de er involvert i attentater i Europa.

TV 2 har sett på attentater i Europa som nasjonale etterforskningsorgan knytter til Iran det siste tiåret og finner hendelser over «hele» Europa, blant annet i Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike.

STOCKHOLM, SVERIGE: En udetonert håndgranat blir funnet ved Israels ambassade 31. januar 2024. Foto: Henrik Montgomery/TT / NTB

– Det vi har sett ved tidligere angrep, er at det er lav terskel for rekruttering, så personer som er ukjente for myndighetene eller uten ideologisk motiv, kan utføre oppdrag for penger, gjeld eller press, forteller Thorleifsson.

Både svensk sikkerhetspoliti og israelske Mossad mener at den kurdiske reven, Rawa Majid, blir presset av det iranske regimet til å utføre attentater i Sverige, skriver Dagens Nyheter. 

Det iranske regimet skal ha sørget for at han ble pågrepet på flykt fra Tyrkia, og deretter gitt et ultimatum om å enten samarbeide med Iran eller å sitte i fengsel.

ETTERLYST: Rawa Majid er internasjonalt etterlyst for grov narkotikakriminalitet og drapsplanlegging, samt ulovlig våpenbesittelse. Foto: Svensk politi / Nyhetsbyrån / NTB

De siste årene har det vært flere angrep mot Israels ambassade i Stockholm, utført av barn som bare er 13 og 14 år gamle.

– Rekruttering av unge via kriminelle nettverk, som vi har sett i Sverige, skaper avstand mellom oppdragsgiver og den som utfører volden, slik at det blir vanskeligere og avdekke og forebygge den, mener Thorleifsson.

I disse tilfellene kan det hende at voldsutøveren ikke engang er klar over at oppdraget skjer på bestilling fra Iran.

– Ja, spesielt når det er unge som blir rekruttert via krypterte tjenester som Signal, så vet de ikke nødvendigvis at det er for en statlig oppdragsgiver, bekrefter Thorleifsson.

Denne metoden har også den effekten at etterforskningen kompliseres fordi flere organer involveres.

– Du får både Etterretningstjenesten, PST og politiet, som må jobbe sammen, for det er jo tre mandat. Du har kriminalitetsbekjempelse, sikkerhetsmyndigheter og utenlandsetterretning, forklarer Thorleifsson.

Dette er en ganske fersk utvikling.

Honningfelle

– Siden 1979 (den iranske revolusjonen, red.amm.) har det vært en slags skyggekrig, konstaterer Thorleifsson.

Hun forteller at Iran tidligere har fått Hizbollah til å utøve handlingene, altså fungert som en stedfortreder eller proxy, men at det ser ut til at kriminelle nettverk nå tar på seg mange av disse oppdragene.

Kartet i denne artikkelen viser steder i Europa hvor Iran er koblet til attentater det siste tiåret. Det er verdt å merke seg at dette ikke er alle hendelsene, men et utvalg.

EUROPA: TV 2 har i forbindelse med denne artikkelen kun sett på attentater på europeisk jord. Foto: Magnus Midthun / TV 2

Utvalget viser at attentatene utføres med vidt forskjellige metoder.

I Almere i Nederland ble den iranske dissidenten Ali Motamed skutt og drept utenfor sitt eget hjem i desember 2015. To år senere ble aktivisten Ahmad Mola Nissi skutt og drept på åpen gate i Haag.

I oktober 2020 ble Habib Chaab (bildet) lokket til Istanbul i Tyrkia, angivelig av en ung, kvinnelig iransk etterretningsagent som opererte som honningfelle.

I Istanbul ble han dopet ned og bortført.

Iran mener at Chaab ledet separatistbevegelsen ASMLA, som er terrorstemplet der, og at han var hovedmannen bak angrepet på en militærparade i 2018, der 25 mennesker ble drept.

Etter at han ble fraktet fra Istanbul til Iran, ble Habib Chaab dømt til døden og henrettet ved henging i mai 2023.

Tyrkiske myndigheter arresterte elleve personer i desember 2020, for å ha vært involvert i bortføringen.

Sommeren 2024 så den iranske dissidenten Siamak Tadayon Tahmasebi to menn forsøke å ta seg inn i leiligheten hans i Haarlem i Nederland.

Han ringte politiet da han så at mennene klatret opp på balkongen hans.

Politiet ankom stedet tidsnok til å arrestere begge. 

Den ene mannen viste seg å være hovedmistenkt i angrepet på den spanske politikeren Alejo Vidal-Quadras i november 2023, som også skal ha vært på oppdrag fra det iranske regimet.

Vidal-Quadras ble skutt under en spasertur i Madrid, men overlevde.

– Jeg var heldig, for jeg snudde hodet. Normalt sikter de på hodet eller nakken, men kulen gikk i stedet gjennom kjeven, forklarte han etterpå til The Independent.

PST stanset iransk agent

Balkonghistorien fra Nederland minner om en hendelse på norsk jord i 2016, da PST stanset en iransk etterretningsagent fra den iranske Quds-styrken i hagen til en nordmann.

Quds er den iranske revolusjonsgardens spesialavdeling, som driver med hemmelige operasjoner.

PST holdt mannen under overvåking fra det øyeblikket han landet i Norge i april det året, og grep inn da han tok seg inn i nordmannens hage.

Agenten forlot Norge umiddelbart etter den hendelsen.

PST nevner også i 2026 Iran i sin årlige trusselvurdering. Bare navnet «Iran» er alene nevnt 43 ganger i trusselvurderingen.

– Vi regner med at iransk etterretning og sikkerhetstjenester vil utføre etterretning og påvirkningsoperasjoner i Norge i 2026, sier PST.

Det bemerkes også at det iranske regimet kan komme til å se seg ut vestlige mål for å gjøre skade på eiendom, gjøre målrettede henrettelser, terrorhandlinger eller cyberangrep.

– Iran bruker proxyaktører for å utførte operasjoner i Vesten. Dette kan inkludere svenske, kriminelle nettverk med nærvær i Norge, fastslår PST.

Terrorforsker Cathrine Thorleifsson konstaterer at trusselbildet i Europa er ytterligere intensivert etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran.

– Iranske myndigheter slår hardt ned på kritikere av regimet. Selv dissidenter i Norge kan bli presset, overvåket eller truet, sier Thorleifsson.