Tirsdag krevde Trump «betingelsesløs kapitulasjon» fra Iran. Han sa han vet hvor Ali Khamenei er. I natt kom en kort melding fra Irans øverste leder på X.

Publisert 18.06.2025 04:26 Sist oppdatert 28 minutter siden
Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei (89) regjerer Iran stadig mer alene. Flere viktige militærledere og sikkerhetsrådgivere er drept i Israels luftangrep. Hans indre sirkel blir stadig mindre.
Natt til onsdag kom han med en kort uttalelsen på X. Den må ses i sammenheng med utviklingen det siste døgnet.
USAs president Donald Trump har gitt sprikende signaler, og nå følger alle med: Vil USA gå med i Israels angrep på Iran, eller vil de la Israel fortsette alene.

Sier han kan drepe Khamenei
– Vi vet nøyaktig hvor den såkalte «øverste leder» gjemmer seg, skriver USAs president med henvisning til Irans leder Ali Khamenei.
– Han er et lett mål, men han er trygg der. Vi kommer ikke til å ta ham (drepe!), i det minste ikke foreløpig, fortsetter Trump, og videre.
– Men vi vil ikke at raketter skyter mot sivile eller amerikanske soldater. Vår tålmodighet er i ferd med å renne ut. Takk for oppmerksomheten i denne saken!
I neste melding på nettstedet Truth Social tirsdag skrev han bare «Betingelsesløs kapitulasjon!» i versaler. I meldingen før dette hevdet han at «vi» har full kontroll over luftrommet over Iran.
Når Trump antyder at han kan ta livet av Irans øverste leder, er det vanskelig å tro at Iranske ledere avfeier muligheten. I 2020 ga Trump ordren om å ta livet av general i den iranske revolusjonsgarden Qasem Soleimani. Han var blant Ali Khameneis nærmeste medarbeidere.

– Vi har full kontroll over luftrommet over Israel
Natt til onsdag like etter at Israel har meldt om en ny bølge med angrep på vei mot Irans hovedstad Teheran, lar Ali Khamenei høre fra seg på X:
– Vi må gi et sterkt svar til det sionistiske terrorregimet. Vi skal ikke vise sionistene noen nåde, står det å lese på hans konto på X.
Det kan vanskelig tolkes som en «betingelsesløs kapitulasjon», som Trump ønsket.
Krigen mellom Israel og Iran: Dag seks
- Israel gjennomførte natt til fredag et angrep mot Iran. Målet var å hindre Iran i å utvikle atomvåpen. Flere militære ledere og forskere tilknyttet atomprogrammet ble drept, 200 kampfly deltok og det er meldt om skader på atomanlegget i Natanz og flere mål i Teheran.
- Krigen mellom Iran og Israel går inn i sin sjette dag onsdag. Gjennom natten kom nye bølger av rakettangrep fra begge land. Iran så ut til å ha skalert ned rakettangrepet noe.
- I Israel skal 24 personer være drept og 180 såret. I Iran skal minst 224 mennesker være drept. (tall oppdatert tirsdag)
- Israel har signalisert at konflikten kan bli langvarig.
- Hittil har Iran uttalt at de har rettet angrepene mot militære mål, men natt til tirsdag oppfordret de Israel til å evakuere to TV-kanaler. Det skjer etter at Israel bombet iransk TV midt under en direktesending.
- Israels angrep ble møtt med fordømmelse fra både vestlige land og land i Midtøsten.
- USAs president Donald Trump har samlet det nasjonale sikkerhetsrådet i situasjonsrommet i Det hvite hus. Det kommer blandede signaler om hvorvidt USA kommer til å gå inn i konflikten. Foreløpig er det ikke en del av Israels angrep.
- Israel har bedt USA om å delta i angrepet for å ødelegge Irans atomanlegg. Det ligger dypt under bakken.
- Trump har uttalt at alle bør evakuere Iran umiddelbart. Millioner av iranere er nå på vei ut av byen.
(Kilde: NTB, Reuters, AFP, TT, AP, DPA)
Kort tid etter kommer Irans revolusjonsgarde med en uttalelse som er et ekko av Trumps tidligere utsagn om dominans i luftrommet:
– Irans missiler har trengt igjennom Israels forsvar. Det gir dem «fullstendig dominans» i Israels luftrom.
«Ekstremt farlig»
En kilde som regelmessig deltar i møter med Khamenei, sier til nyhetsbyrået Reuters at situasjonen nå er «ekstremt farlig». Han mener risikoen for å feilberegne både Irans forsvarsevne og den interne stabiliteten er overhengende.
Blant de som er drept i Israels angrep er lederen i Irans revolusjonsgarde Hossein Salami, lederen for luftstyrkene Amir Ali Hajizadeh, lederen for Irans missilprogram og sikkerhetssjefen Mohammad Kazemi. Disse mennene var en del av Khameneis indre sirkel. Den består av 15–20 rådgivere. Blant dem er militærledere, religiøse ledere og politikere, skriver Reuters.
Khamenei (89) har mistet nære medarbeidere før. Selv satt han i fengsel før den iranske revolusjonen i 1979. Han ble også såret i et bombeangrep før han ble landets leder i 1989.
Fakta om Irans regime, sanksjoner og isolasjon
- Iran har i denne perioden tidvis vært internasjonalt isolert, blant annet på grunn av sitt atomprogram. Sanksjonene har rammet landets økonomiske utvikling negativt.
- Landet har også vært preget av større interne protester mot styresett, menneskerettighetsbrudd, økonomi og sosiale forhold.
- Iran har vært sentralmakten i den såkalte motstandsaksen bestående av Hizbollah i Libanon, Hamas i Palestina og Houthiene i Jemen.
Etter revolusjonen i 1979 har Iran vært etablert som en sjia-islamsk republikk, styrt av de religiøse lederne ayatollah Khomeini (1979-1989) og ayatollah Ali Khamenei (1989-).
Disse har opprettholdt et autoritært sjiamuslimsk styre av landet, med brudd på menneskerettighetene og konflikter med blant annet Irak, Israel og USA.
Situasjonen for menneskerettigheter i Iran er alvorlig og overvåkes av det internasjonale samfunnet. Bruk av tortur og mishandling av fanger skal være utbredt. Iransk straffelov bygger på islamsk rett og prinsipper som kan innebære dødsstraff for en rekke forbrytelser. Hudud-straffene, fysiske avstraffelsesmetoder som pisking, amputasjoner og dødsstraff for bestemte forbrytelser praktiseres, i tillegg til det islamske prinsippet om qasas og diyat, gjengjeldelse eller blodpenger. Etter dialog med EU innførte Iran to moratorier; ett mot steining i 2002 og ett mot amputasjon i 2003, men landet avslo EUs krav om moratorium mot offentlige henrettelser. Offentlige henrettelser er ikke uvanlig i Iran. Det har vakt stor internasjonal oppmerksomhet at flere mindreårige av begge kjønn er blitt dømt til døden.
Kilde: SNL
Senere har han dedikert seg til å opprettholde Irans islamske regime, og han nærer en dyp mistillit til vestlige land.
Som Irans leder er han også militærets øverste leder, og har makt til å erklære krig. Han kan utnevne og avskjedige maktpersoner i militæret og rettsvesenet.
Det innebærer at han alltid har siste ord i tunge avgjørelser. Ifølge Reuters kilder er han en mann som lytter til råd fra sin krets, og hører på forskjellige argumenter. Han ber også ofte om ytterligere informasjon fra sine rådgivere.
Det iranske regimet har tidligere deltatt i forhandlinger om landets kritiserte atomprogram. IAEA har hatt tilgang til å inspisere landets atomanlegg.
Det er ingen tvil om at han har fått med seg Trumps trusler og krav om total kapitulasjon. Han har ikke gitt noe signal om at Iran vil gi Trump noen «total kapitulasjon» ved forhandlingsbordet.